Diana Dors

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Diana Dors i filmen The Unholy Wife (1957)
Diana Dors i filmen I Married a Woman (1958).

Diana Dors (født 23. oktober 1931, død 4. mai 1984) var en engelsk skuespillerinne, født Diana Mary Fluck i Swindon i Wiltshire. Hun ble betraktet som tilsvarende de blonde sexsymbolene i Hollywood, og beskrev seg selv som «Det eneste sexsymbol som Storbritannia har framskaffet siden lady Godiva».[1][2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Da Dors var 16 år gammel signerte hun en kontrakt med underholdningsbedriften Rank Organisation. Hun hadde sitt store gjennombrudd som skuespiller i 1949 med filmen Diamond City, en kommersielt mislykket film om en by i Sør-Afrika på 1870-tallet. Under produksjonen av denne filmen hadde Dors et forhold til forretningsmannen Michael Caborn-Waterfield som var sønn av en greve. Hun ble valgt av Theatre World Magazine som «Årets skuespillerinne». Senere fikk hun flere amerikanske filmer distribuert under artist-navnet Diana d'Or for å unngå dårlig publisitet under sitt eget navn.

Hun endret sitt scenenavn til Diana Dors som var pikenavnet til hennes bestemor.[3] Dors kommenterte senere humoristisk om endringen: [1]

Sitat De ba meg endre navnet. Jeg antar at de var redd for at om mitt virkelige navn Diana Fluck var oppe med lysbokstaver og en av bokstavene gikk ut...[4] Sitat

Hun fødte sitt første barn i februar 1960. Mellom 1978 og 1984 utga Dors fire biografiske bøker under eget navn. Hun gjennomgikk cellegift-behandling mot kreft tidlig på 1980-tallet. Dors var en nær venn av Ruth Ellis, den siste kvinnen som ble hengt i Storbritannia, De ble venner etter at Ellis hadde en liten rolle i filmen Lady Godiva Rides Again, fire år før hun ble henrettet av bøddelen Albert Pierrepoint.

Arv og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Dors etterlot et merke og ble et popikon i populærkulturen: Framstillingen av 1950-tallets blonde sexsymbol ble popularisert av Dors, og i USA ble skuespillerne kjent som de «Three 'Ms'»: Jayne Mansfield, Mamie Van Doren og Marilyn Monroe.

Hennes ubeleilige død ble referert til i sangen «Good Day» (1984) på albumet Word of Mouth av The Kinks. Den hadde følgende tekstlinje: [5]

Sitat The headlines say that Diana is dead / She couldn't act much, but she put on a show / She always smiled, even when she felt low / I used to fancy her a long time ago Sitat

Et tiår før Diana Dors' død ble nevnt i sangen «It's Too Late» av The New York Dolls på deres album Too Much, Too Soon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Bret, David (29. oktober 2010): Diana Dors: Hurricane In Mink.
  2. ^ Norman, Neil (29. oktober 2010): «Men who destroyed Diana Dors», Express.co.uk
  3. ^ Diana Dors, The Official Archive and Website
  4. ^ Den bekymringsfull bokstaven var således ‘l’
  5. ^ Kitts, Thomas M.; Davies, Ray (2008): Not Like Everybody Else, Routledge. ISBN 0-415-97768-1. s. 212

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]