Detroit (elv)
| Detroit | |||
|---|---|---|---|
| (en) Detroit River (fr) Rivière Détroit | |||
 Detroitelva og Detroit sett fra Windsor (Ontario). | |||
| Land |  Canada USA | ||
| Lengde | 51[1] km | ||
| Nedbørfelt | 1 813 km² | ||
| Middelvannføring | 5 200[1] m³/s | ||
| Start | St. Clairsjøen | ||
| – Høyde | 175 moh. | ||
| – Koord. | 42°21′07″N 82°55′03″V | ||
| Munning | Eriesjøen | ||
| – Høyde | 173 moh. | ||
| – Koord. | 42°03′06″N 83°09′05″V | ||
 Detroitelva i sør. | |||
 Detroit 42°21′17″N 82°55′35″V | |||
Detroitelven er omtrent 51 km lang og mellom 1 til 4 km bred og ligger i De store sjøer-systemet i Nord-Amerika. Navnet kommer fra fransk Rivière du Détroit (i.e. «sund- eller stredelven»). Navnet viser i så måte til det faktum at elven forbinder St. Clairsjøen med Eriesjøen, skjønt det er ikke et sund per definisjon. Grensen mellom Canada og USA går igjennom elven i lengderetningen. Elven har et svakt - nesten umerkelig - fall; den renner fra 175 moh. i nord og ned til 173 moh. der den munner ut i sør.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Sideelver
Skjønt elven først og fremst er innsjømunning har elven noen få sideelver som har et nedslagsfelt på 2 000 km². Disse er Rouge River, Ecorse River, Conner Creek og Marsh Creek i USA, og Turkey Creek, Little River og River Canard i Canada.
Øyer
Øyer i Detroitelven inkluderer Peche Island, Belle Isle, Zug Island, Fighting Island, Turkey Island, Grassy Island, Grosse Ile og Bois Blanc (også kjent som Bobloøya). Øyene i den nedre delen av elven er del av Detroit River International Wildlife Refuge som er det eneste internasjonale naturreservatet i Nord-Amerika. Reservatet inkluderer øyer, kystvåtmarker, sumper, sandbanker og strandområder langs 77 km av Detroitelven og den vestre delen av Eriesjøen.
Historie[rediger | rediger kilde]
Historiske begivenheter omkring Detroitelven begynte med ankomsten til de franske voyageurene, de første ikke-indianske til å navigere elven og land rundt Detroits bredder. Kanoer lagd av bjørk- eller almebark var en vanlig måte for å reise over elven, selv om piroger og bateauxer også ble brukt.
Den britisk-amerikanske krig ble delvis kjempet langs Detroitelvens bredder, og innen 1850 bodde det 21 019 mennesker i Detroit, og ferger, skonnerter og dampbåter trafikkerte elven.
Under den amerikanske borgerkrigen ble elven patruljert i tilfelle det kom et konføderasjonsangrep fra det canadiske nord.
I takt med den økende handelen var Detroit i ferd med å bli den traveleste havnen i verden. 6 7292 504 tonn passerte igjennom Detroitelven i 1907 sammenlignet med 18 727 230 tonn igjennom London og 20 390 953 tonn igjennom New York City.[2]
Fra 1919 til 1933 mens forbudstiden gjorde det ulovlig å produsere, distribuere samt å kjøpe alkoholholdige drikker i USA, gikk 75 % av all spritsmugling til USA igjennom Detroitelven, St. Clairsjøen og elva St. Clair. Det ble kjent som «Detroit-Windsor-trakten». Hver vinter i forbudstiden blomstret det lokale bruktbilmarkedet (et av de eneste av sitt slag i USA på den tiden) da aspirerende spritsmuglere kjøpte hva som helst som kunne komme seg over elven. Deler og rustede chassiser av Model T Forder og andre biler fra forbudstiden ligger fortsatt på elvebunnen. Disse bilene transporterte, ofte om natten, ulovlig sprit over den frosne elven og gikk noen ganger p.g.a tung last gjennom isen.
I mars 2003 ble Detroit Riverfront Conservancy dannet. Vernet har i oppdrag å rense og forbedre Detroits elvefront fra broen Ambassador Bridge til broen MacArthur Bridge. Hovedfokuset er rettet mot RiverWalk, som er en gangsti langs elven og vil gå hele distansen på 7,6 km mellom de to bruene.
Moderne tid[rediger | rediger kilde]
Detroitelven forsyner over 5 millioner mennesker med drikkevann. Den ble også utpekt som en American Heritage River i 1998 og som en Canadian Heritage River i 2003 som eneste elven i Nord-Amerika med to slike utpekelser. En shippingkanal i Great Lakes Waterway-systemet blir vedlikeholdt i elven. Elven går forbi de amerikanske byene Detroit, River Rouge, Ecorse, Wyandotte, Grosse Ile, Riverview. Trenton og Gibraltar samt de kanadiske byene Windsor, LaSalle og Amherstburg.
Farkoster[rediger | rediger kilde]
Detroitelven er en hovedfartsåre for shipping (båtene blir kalt «Lakers»), samt et populært sted for lystbåter.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Jan A. Derecki, NOAA: Detroit River Physical and Hydraulic Characteristics s. 10 (PDF)
- ^ Nolan, Jenny (11. februar 1997). «How the Detroit River shaped lives and history». The Detroit News. Detroit (Michigan). Arkivert fra originalen 10. juli 2012. Besøkt 31. oktober 2012.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Detroit River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
