Det var en gang et eventyr

Det var en gang et eventyr
Generell informasjon
Sjanger		Dramaserie, barneserie
Prod.land		Norge
Sendeår		2008
Episoder		6
Lengde		10 (per episode)
Språk		Norsk
Foran kamera
Medvirkende		Marit Andreassen Jon Øigarden Aslag Guttormsgaard Odd-Magnus Williamson Jannike Kruse Jåtog Bjørn Jenseg Espen Eckbo Henrik Schatvet Pia Emilie Nome Sondre Opedal Endre Mistereggen Kristine Bjørseth Marianne Bjørseth
Bak kamera
Produsent		Seefood TV ved Vilhelm Camillus Paus
Tittelmusikk		Dreamscores ved Geirmund Simonsen og Raymond Enoksen
Musikk		Dreamscores ved Geirmund Simonsen og Raymond Enoksen
Sending
Periode		4. april–9. mai 2008
TV-kanal		NRK1
Teknisk informasjon
Bildeformat		16:9

Det var en gang et eventyr er en norsk dramaserie for barn som ble sendt på NRK i 2008. Hver episode er basert på og inspirert av et velkjent norsk eller internasjonalt eventyr. Serien er basert på den prisvinnende kortfilmen Det var en gang en cherrox og er produsert av Seefood TV. Regi og manus er ved Håvard Janbu Haukeland, Christopher Pahle og Martin Zimmer. Blant de voksne hovedrollene finner vi Jon Øigarden, Marit Andreassen, Odd-Magnus Williamson, Aslag Guttormsgaard, Jannike Kruse, Espen Eckbo og Bjørn Jenseg.

Handling

Episode 1 – Syvende far i huset

Camilla blir sendt til rektor for å ha spist opp klassens blåbærkake. Richard vet hvem som egentlig har spist kaken og bestemmer seg for å renvaske henne, men å finne veien til rektor viser seg å bli minst like vanskelig som å finne den sjuende far i huset!

Episode 2 – Askepott

Camilla har gjort Richard lei seg, og må si unnskyld til ham i bursdagsselskapet hans i kveld. Men takket være stesøstrene har hun fått husarrest. Vil hun greie å komme seg i bursdagsselskapet til Richard uten at stesøstrene og stemoren merker det? Og vil hun, akkurat som Askepott, rekke å komme hjem igjen før klokken har slått?

Episode 3 – Askeladden og de gode hjelperne

Richard melder seg på olabilløpet for å vinne ”prinsessen” Camilla. Men hva skal han gjøre, han har jo ikke en gang noen olabil? Og hvordan skal han få de klønete hjelperne han plukker med seg på veien til å være like nyttige som Askeladdens gode hjelpere?

Episode 4 – Soria Moria slott

Richard bestemmer seg for å redde Camilla fra kjedelig voksenselskap på 17. mai. Men akkurat som i eventyret om Soria Moria slott er det lettere sagt enn gjort å finne restauranten, og kanskje er det flere enn én prinsesse som må reddes også!

Episode 5 – Hans og Grete

Camilla får skylden for å ha mistet den siste fotballen som var igjen på skolen, og må gå inn i hagen til enkefru Bang for å finne den igjen. Men enkefru Bang, som er minst like skummel som heksa i eventyret om Hans og Grete, har allerede tatt med seg ballen inn i huset...

Episode 6 – Tornerose

Camilla besvimer etter å ha blitt stukket av en veps, og Richard får skylden. Han er overbevist om at alt hun trenger for å våkne igjen er et kyss, akkurat som i eventyret om Tornerose. Men i morgen reiser Richard på sommerferie. Hvordan skal han rekke å redde Camilla før det er for sent?

Eventyrgrepet

Barna i serien er sterkt inspirert av lærerinnens (Marit Andreassen) eventyrlesing. Hver gang de står overfor et problem, søker de inspirasjon i de gamle, kjente eventyrene; Når Richard finner Camillas gjenglemte cherrox i sin egen barnebursdag, tenker han på Askepott som "mistet" ballskoen sin for at prinsen skulle finne henne. Når Camilla skal ha ryddet rommet, ber hun, som Askepott, undulatene sine om hjelp. Når Richard får husarrest gjør han som Rapunzel og kaster en lang, gul flette ut fra vinduet sitt for å rømme. Når Richard bestemmer seg for å redde Camilla (eller omvendt) ruster han seg opp som en ridder; sykkelhjelm, ryggsekk og gymhåndkle blir en perfekt rustning. Et tresverd brukes som om det er sverdet i stenen, og når Richard sykler på sykkelen sin, fremstår det for ham som om han er en ridder på en hest.

Barnas håpefulle handlinger blir likevel ikke alltid som i eventyrene. Oppdagelsen av at virkeligheten ikke alltid samsvarer med eventyrene gir serien flere morsomme antiklimakser. Som når Camilla oppdager at duene hennes ikke har ryddet rommet, eller at "det slemme trollet" (faren til Camilla) ikke lar seg skremme av et tresverd kombinert med en stor dose selvtillit og riddermot.

Sjangeren

Seriens overordnede sjanger kan beskrives som familieunderholdning fordi den appellerer til både voksne og barn. Det er barn som gestalter hovedrollene og både handlingen og formen på episodene passer til begrepet barnefilm. Men i motsetning til mye annen barneunderholdning er de voksne ikke "fordummet" for å "bli forstått" av barn. Serieskapernes holdning har vært at barn både forstår og liker å oppleve voksen kommunikasjon, uten filter. De velkjente "glansbildene" vi er vant med fra barne-tv er byttet ut med ærlige og direkte voksenroller som ikke kamuflerer det faktum at de synes barn kan være masete og i veien. Replikker som nattbordskuffen er forbudt område gjør også at serien har en verdi som voksenunderholdning, spesielt fordi voksne vet at replikkene går over hodet på de fleste barn.

Til tider er barna så inspirert av eventyrene at de nærmest tror de befinner seg i et ekte eventyr. Serien skildrer noen av disse øyeblikkene, f.eks ved å legge lydeffekter av torden over øyeblikket når Richard trekker et tresverd opp av bakken. Han føler seg som en ekte ridder, og det får vi som seere ta del i. Dette gjør at begrepet magisk realisme kan brukes om sjangeren.

Enkelte av episodene er mer tydelige mot en sjanger enn andre. I episoden Hans og Grete (episode 5) benyttes mange velkjente grøssergrep; Uttrykket er fargeløst, mørkt og skummelt og Camilla blir fanget hos skolens skumle nabo – en gammel dame som visstnok klipper opp barn og spiser dem. Det blir en nervepirrende kamp for å komme seg ut av det mørke, våte kjellerrommet og både musikken, klipperytmen og lydeffektene får barn til å klamre seg til stollenet. Episoden Askeladden og de gode hjelperne er en klassisk "Mighty Ducks- film" der hovedpersonen mot all odds vinner et stort olabilløp og dermed også jenta han drømmer om. Episoden med navn Askepott har form som en klassisk romantisk komedie der det hele tiden veksles mellom skuffelse, glede og håp før hovedpersonene til slutt får hverandre. Romantisk musikk, myke farger og svingende følelser gjør sjanger-referansen tydelig.

Både musikk, innhold, dramaturgi, sjanger og formgrep synes inspirert av amerikansk filmhåndverk, og serieskaperne må sies å være inspirert av Hollywood både i form og innhold. Klisjéer og feelgoodslutter med stor, pompøs musikk er uvant i norsk film og tv, men har de siste årene kommet mer og mer.

Om skaperne

Serien er skrevet, regissert og klippet av Håvard Janbu Haukeland og Martin Zimmer og er deres debutarbeid med et større format. Det er ganske uvanlig at tre regissører jobber med samme film eller tv-serie. Janbu Haukeland, Pahle og Zimmer har likevel skrevet og regissert hele serien som et likestilt trespann. Av andre prosjekter de står bak, kan nevnes kortfilmen Det var en gang en cherrox, Persbråtens skolerevy Metropolis (som vant Aftenpostens revypris for beste skolerevy i 2005).

Kjente regissører som jobber på denne måten (tospann) er Coen-brødrene, Farrelly-brødrene, Wachowski-brødrene samt det norske tospannet Roenberg.

Hovedstab

• Regi og manus: Håvard Janbu Haukeland, Christopher Pahle og Martin Zimmer.
• Fotograf: Theodor Kristensen
• Opptaks- og etterarbeidslyd: Tom Sennerud
• Lysmester: Terje Røkke
• Kostyme: Camilla Lindblom
• Produsent: Vilhelm Camillus Paus
• Post-produsent: Kristian Ødegård
• Line-producer: Bjørn Fjærestad
• Produksjonsleder: Gudrun Austli
• Klipp: Håvard Janbu Haukeland og Christopher Pahle
• Online: Cesar Ducasse
• Casting: Merete Vold
• Rekvisitter: Colin A R Vartun
• Innspillingsleder: Jon Are Uhnger

Eksterne lenker

• Se trailer på Youtube
• Artikkel i Kreativt Forum