Royal Irish Academy

Royal Irish Academy (RIA) (irsk Acadamh Ríoga na hÉireann, norsk Det kongelige irske akademi), basert i Dublin, er et uavhengig, akademisk institutt for hele øya Irland som fremmer studier og fortreffelighet i humanistiske og sosiale vitenskaper, og har for tiden (per 2011) 404 medlemmer, valgt i anerkjennelse av deres vitenskapelige prestasjoner. Akademiet ble etablert i 1785 og gitt kongelig charter i 1786. Fram til slutten av 1800-tallet var akademiet også eieren av hovedsamlingen av nasjonale oldtidsgjenstander. Det bevarte og oppbevarte sin samling av arkeologiske gjenstander og tilsvarende objekter, som omfattet blant annet berømte gjenstander som Tara-brosjen som i dag er huset i Irlands nasjonale museum i Dublin, men har fortsatt en meget betydelig samling av oldtidsmanuskripter.

Medlemskap

Å bli valgt til medlem av Det kongelige irske akademi er en offentlig anerkjennelse av akademisk fortreffelighet. Det er den fremste akademiske æren i Irland. De som er valgt kan benytte betegnelse «MRIA» etter navnet sitt. Kriteriene for å bli valgt er et betydelig bidrag til vitenskapelig forskning som er vist i kandidatens publiserte akademiske arbeid. For å bli valgt må kandidaten være foreslått og anbefalt av fem eksisterende medlemmer. For tiden blir tyve medlemmer valgt hver år, jevnt delt mellom vitenskapene og de humanistiske fagene. Medlemskap er kun tilgjengelig for personer bosatt i Irland.

Æresmedlemskap kan bli tildelt personer som har kommet med framragende bidrag til deres akademiske fag, men som vanligvis er gitt til personer som bor utenfor øya Irland. Minst to eksisterende medlemmer må fremme og anbefale en kandidat for æresmedlemskap. Disse medlemmene kan titulere seg med betegnelsen «Hon. MRIA» etter navnet.

Et utvalg æresmedlemmer

• Francis Beaufort, hydrograf og opphavsmann til Beauforts skala
• Éamon de Valera, Taoiseach (statsminister) 1932–1948; 1951–1954; 1957–1959 og president av Irland 1959–1973
• James Gandon, arkitekt
• William Rowan Hamilton, matematiker
• Walter Heitler, fysiker, bidragsyter til kvantefeltteori
• Thomas Dix Hincks, orientalist og naturhistoriker
• Richard Kirwan, kjemiker, meteorolog og naturhistoriker
• Francis Stewart Leland Lyons, historiker
• Gearóid Mac Eoin, lingvist og litterat
• Eoin MacNeill, historiker
• William Reeves, oldtidsforsker og biskop, president av akademiet i 1891
• Erwin Schrödinger (1931), fysiker og Nobelsprisvinner
• Ernest T.S. Walton (1935), fysiker og Nobelsprisvinner
• William Wilde, polyhistor og far til dramatikeren og dikteren Oscar Wilde

Forskningsprosjekter

Akademiet administrerer et antall av høyprofilerte vitenskapelige forskningprosjekter.

Utgivelser

Akademiet er blant de eldste utgiverne i Irland, noe som begynte i 1787. Akademiet utgir for tiden seks vitenskapstidsskrifter, inkludert Ériu, et akademisk tidsskrift for irskspråklige studier, oppkalt etter gudinnen Ériu, den eponymiske moderopphavet til Irland i henhold til irsk mytologi. Akademiet forskningsprosjekter utgir også serien Irish Historic Towns Atlas, dokumenter om irsk utenrikspolitikk, Foclóir na nua-Ghaeilge (ordbok for moderne irsk), ordbok for middelalderlatin fra Keltiske kilder, og Ny undersøkelser av øya Clare.

Akademiet er forpliktet til å utgi arbeid som ikke bare har betydning for forskningen i seg selv, men som også har betydning for samfunnet generelt. Eksempler er Flashes of Brilliance av Dick Ahlstrom, og Judging Dev av Diarmaid Ferriter. Begge disse har blitt fulgt av enten TV- eller radioserier.

Biblioteket

Det akademiske biblioteket har den største samlingen av irske manuskripter på gammelirsk i verden. Det er et viktig forskningssenter for studier som dekker irsk historie, språk, arkeologi og irsk vitenskapshistorie. Biblioteket er hjem for en latinsk psalter (bønnebok) fra 500-tallet, Cathach (bønnebok) til den hellige Columba av Iona, etter sigende kopiert av Columba selv.

Biblioteket har også det personlige biblioteket til dikteren Thomas Moore og den filologiske samlingen til språkforskeren Osborn J. Bergin.

Academy House

I 1852 flyttet akademiet til sin nåværende bolig i nummer 19 i Dawson Street i Dublin 2, kjent som «Academy House». Det er bygget en gang rundt 1750 og bygningen har en del fine gipsdekorer og et vakkert møterom formgitt i 1854 av Frederick Clarendon som i dag benyttes for konferanser, utstillinger og offentlige tilstelninger. Academy House huset tidligere også mange av Irlands stolteste nasjonale skatter, blant annet Ardagh Hoard, et metallarbeid fra 700-tallet, og Tara-brosjen. I 1890 overførte akademiet sine samlinger til det da nylig etablerte Irlands nasjonale museum.

Eksterne lenker

• Akademiet offisielle nettside
• Medlemmer av akademiet

Vitenskapskomiteer

• Astronomy and Space Research, forskning innenfor astronomi og romfart
• Chemical and Physical Sciences , kjemi og fysikk
• Climate Change, klimaendringer
• Engineering Sciences, ingeniørvitenskap
• Geography, geografi
• Geosciences, geovitenskaper
• History of Irish Science, irsk historievitenskap
• Life Sciences, menneskelige studier
• Mathematical Sciences , matematiske studier
• Praeger
• Union of Radio Science

Komiteer for humanitære og sosiale vitenskaper

• Archaeology, arkeologi
• Biblical and Near Eastern Studies, forskning av bibelske emner og av Midtøsten
• Greek and Latin Studies, gresk og latinsk forskning
• Historical Sciences , historiske vitenskaper
• History of Irish Science, irsk historievitenskap
• International Affairs, internasjonale affærer
• Irish Literatures in English, irsk litteratur på engelsk
• Léann na Gaeilge
• Modern Language, Literary and Cultural Studies, forskning på moderne språk, litteratur og kultur
• Philosophy, filosofi
• Social Sciences, sosiale vitenskaper

Forskningsprosjekter

• The Digital Humanities Observatory (DHO)
• Ordbok for irske biografi (DIB)
• Ordbok for middelalderlatin fra Keltiske studier (DMLCS)
• Dokumenter om irsk utenrikspolitikk (DIFP)
• Foclóir na nua-Ghaeilge (ordbok av moderne irsk)
• Irish Historic Towns Atlas (IHTA)
• Ny undersøkelse av Clare Island (NSCI)
• Opprinnelsen til den irske konstitusjon (OIC)