Det kinesisk-albanske brudd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Det kinesisk-albanske brudd, (kinesisk: 中阿破裂, pinyin: Zhōng-Ā pòliè) i 1978 var bruddet mellom Kinas Kommunistiske Parti og Arbeidets Parti i Albania. Albania var det eneste øst-europeiske landet som hadde valgt Kinas side i bruddet mellom Kina og Sovjetunionen på begynnelsen av 1960-årene – selv om også Romania i noen grad slo inn en noe mer kinavennlig linje da.

Selv om dette var liten betydning i verdenspolitikken, laget det et stort brudd i den maoistiske bevegelsen. De fleste maoistiske organisasjoner fulgte Kina, noen grupperinger valgte den albanske linjen mens andre delte seg i to.

Forbindelsene mellom Kina og Albania hadde stagnert rundt 1970 og da Kina begynte å bryte sin internasjonale isolasjon på begynnelsen av 1970-årene, begynte Mao Zedong og de andre kommunistiske lederne i Kina å revurdere sin forbindelse til Albania. Som svar begynte Albanias leder Enver Hoxha å utvide Albanias kontakter med utenomverdenen. Albania åpnet forhandlinger om handel med Frankrike og Italia og nye asiatiske og afrikanske stater og normaliserte forholdene til Jugoslavia og Hellas i 1971. Albanske ledere var bestyrtet over Kinas nye kontakt med USA, og albanske medier ignorerte totalt president Richard Nixons besøk til Kina i 1972. Til tross for dette stod Albania bak en resolusjon i FN som gav Kina adgang i FN.

Albania arbeidet aktivt for å redusere sin avhengighet av Kina ved å øke sin handel og forbedre diplomatiske og kulturelle forbindelser med andre land, særlig i Vest-Europa. Men Albania holdt seg vekk fra KSSE og var det eneste landet i Europa (ved siden av Andorra) som ikke tok del i Helsingfors-konferansen i juli 1975.

Snart etter Maos død i 1976, i lys av fjerningen av firerbanden, og for å vise sin avvisning av det nye lederskapet i Kinas Kommunistiske Parti, kritiserte Hoxha dem og deres pragmatiske USA-politikk. Kina svarte med å invitere Josip Tito til Beijing i 1977 og stanset hjelpeprogrammene til Albania i 1978.

Bruddet med Kina førte ikke til at Albania fant noen annen stormakt å samarbeide med. Tirana ignorerte fremstøt fra både Sovjetunionen og USA. I stedet økte Albania diplomatiske forbindelser med Vest-Europa og vektla mer selvforsyning som hjørnesteinen i landets økonomiske utvikling.

Bruddets virkning i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge støttet AKP(m-l) helt og holdent Kina og tolket Albanias oppførsel som resultat av en kontrarevolusjon. Kommunistisk Arbeiderforbund derimot, tok Albanias side i konflikten. Imidlertid brøt det etter en stund ut en organisasjon fra Kommunistisk Arbeiderforbund som ikke syntes organisasjonen gikk langt nok. Disse dannet Marxist-leninistisk forbund.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Harald Skjønsberg: På parti med Stalin?, 1990.