Det franske fellesskapet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det franske fellesskapet i 1959

Det franske fellesskapet (fransk: Communauté francaise) var et statsforbund bestående av Frankrike med landets oversjøiske territorier og tidligere kolonier Afrika. Det ble opprettet i 1958 og avløste Den franske union, som ble etablert i 1946. I 1960 fikk medlemslandene mulighet til å søke full selvstendighet og statsforbundet mistet sin betydning. Det ble skrevet ut av den franske grunnloven i 1995.

Statsforbundet ble opprettet i 1958 gjennom kapittel XII i forfatningen til den femte franske republikk.[1] Det kom i stand som et ledd i Charles de Gaulles reform av den franske statsforfatningen og ble til i nært samarbeid med Félix Houphouët-Boigny.[2] Det franske fellesskapet ble vedtatt innført ved folkeavstemning avholdt i Frankrike og koloniene.

Fellesskapet hadde i teorien fellesinstitusjoner i form av en president, som alltid var Frankrikes president, et utøvende organ under presidentens ledelse der hvert medlemsland var representert, et senat sammensatt av medlemmer fra de respektive lands representative forsamlinger og en voldgiftsdomstol (grunnlovens § 80-84). Fellesskapets symboler var Frankrikes flagg, motto og nasjonalsang. Medlemslandene skulle være frie til å bestemme egne indre anliggender, men ha felles forsvars- og utenrikspolitikk, felles valuta, pengepolitikk og økonomisk politikk (grunnlovens § 78).

Det franske fellesskapet representerte et steg i avkoloniseringen av Frankrikes kolonier i Fransk Vestafrika, Fransk Ekvatorial-Afrika og Madagaskar. Medlemslandene som tidligere hadde vært kolonier, fikk utvidet indre selvstyre. Alle de franske koloniene i Afrika valgte å slutte seg til Det franske fellesskap, med unntak av Guinea, som valgte uavhengighet og som ble en selvstendig stat 2. oktober 1958. Ved opprettelsen av Det franske fellesskapet skiftet noen av medlemslandene navn.

Medlemmene i Det franske fellesskapet var:

  • Frankrike med Algerie, oversjøiske departementer og territorier
  • Madagaskar, sluttet seg til 14. oktober 1958, oppnådde selvstendighet 26. juni 1960
  • Den sudanske republikk, sluttet seg til 24. november 1958, fra 4. april 1959 del av Mali-føderasjonen, som oppnådde selvstendighet 20. juni 1960, gikk ut av føderasjonen og fellesskapet 22. september 1960 og tok navnet Mali
  • Senegal, sluttet seg til 25. november 1958, fra 4. april 1959 del av Mali-føderasjonen, som oppnådde selvstendighet 20. juni 1960, gikk ut av føderasjonen og fellesskapet 20. august 1960
  • Kongo (da kalt Mellomkongo), sluttet seg til 28. november 1958, oppnådde selvstendighet 15. august 1960
  • Gabon, sluttet seg til 28. november 1958, oppnådde selvstendighet 17. august 1960
  • Mauritania, sluttet seg til 28. november 1958, oppnådde selvstendighet 28. november 1960
  • Tsjad, sluttet seg til 28. november 1958, oppnådde selvstendighet 11. august 1960
  • Den sentralafrikanske republikk (tidligere Ubangi-Shari), sluttet seg til 1. desember 1958, oppnådde selvstendighet 13. august 1960
  • Elfenbenskysten, sluttet seg til 4. desember 1958, oppnådde selvstendighet 7. august 1960
  • Benin (da kalt Dahomey), sluttet seg til 4. desember 1958, oppnådde selvstendighet 1. august 1960
  • Burkina Faso (da kalt Øvre-Volta), sluttet seg til 11. desember 1958, oppnådde selvstendighet 5. august 1960
  • Niger, sluttet seg til 19. desember 1958, oppnådde selvstendighet 3. august 1960

Etter at medlemslandene oppnådde selvstendighet, mistet Det franske fellesskapet sin betydning. Formelt fortsatte bet imidlertid å eksistere, men ble ved en grunnlovsendring av 4. august 1995 tatt ut av Frankrikes grunnlov.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Constitution du 4 octobre 1958, Journal Officiel de la République Française, 5. oktober 1958. Besøkt 2. oktober 2011.
  2. ^ Lundestad, Geir: Øst, vest, nord, sør. Hovedlinjer i internasjonal politikk 1945-1995, 3. reviderte utgave, Oslo: Universitetsforlaget, 1996, s. 251.