Kongeriket Storbritannia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen omhandler Storbritannia i perioden 1707–1800. For den nåværende staten, se Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland.
Kongeriket Storbritannia
Storbritannias Flagg Storbritannias riksvåpen
Storbritannias flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto: Dieu et mon droit

(Fransk: Gud og min rett)

Nasjonalsang:God Save the King/Queen
Union
 -Opprettet
 - opphørte

1707
1800
Offisielt språk Engelsk
Religion Kristendom
Styreform Konstitusjonelt monarki
Monarker
 1707–1714
 1714–1727
 1727–1760
 1760–1800

Anne (hadde vært dronning av Britannia (England, Skottland og Irland) siden 1702)
Georg I
Georg II
Georg III (fortsatte som konge av Storbritannia til sin død i 1820)
Areal 230977 km²
Befolkning 10942646
Valuta Pund sterling

Kongeriket Storbritannia[1] var en selvstendig stat på øya Storbritannia fra 1. mai 1707 til 31. desember 1800. Den ble opprettet da kongerikene Skottland og England ble slått sammen under Acts of Union 1707. Det forente kongeriket ble styrt av et felles parlament og en regjering i Westminster i London. De to kongerikene hadde hatt samme monark siden Jakob VI av Skottland ble konge av England under navnet Jakob I i 1603.

Unionen ble etterfulgt av Det forente kongerike Storbritannia og Irland i 1801. Irland ble innlemmet gjennom Act of Union 1800 som kom som en følge av det irske opprøret i 1798.

Politisk struktur[rediger | rediger kilde]

Kongeriket Storbritannia ble styrt av én monark, slik det hadde vært siden 1603 med unntak av Samveldetiden og Protektoratet. Forskjellen var at det under det forente riket var én krone, ikke to separate som tidligere. Tronfølgen ble bestemt av den engelske Bosetningsloven, og ikke den skotske Sikkerhetsloven. Dette betydde at monarken måtte være en protestantisk etterkommer av Sofia av Hannover, noe som la grunnen for huset Hannovers tid på tronen.

Den lovgivende makt var Det britiske parlamentet, som erstattet Det engelske parlamentet og Det skotske parlamentet.[2] Som det moderne parlamentet bestod det av tre deler: Underhuset, Overhuset og Crown-in-Parliament.[3] Både England og Skottland hadde representanter i begge kamre. Skottland hadde mindre representasjon enn befolkningstallet skulle tilsi, men representasjon var basert på skattlegging, og Skottland hadde faktisk høyere representasjon enn skatteinntektene tilsa. Skottland sendte 16 representanter til overhuset og valgte 45 medlemmer til underhuset, mens resten av medlemmene kom fra England og Wales.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stanford, Harold Melvin (1921): The Standard Reference Work: For the Home, School and Library, bind 3, Standard Education Society. Sitat: «From 1707 until 1801 Great Britain was the official designation of the kingdoms of England and Scotland».
  2. ^ «The First Scottish Parliament: the Middle Ages – 1707» Arkivert 14. mai 2007 hos Wayback Machine.. Scottish Parliament.
  3. ^ «Parliament.the-stationery-office.co.uk». Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 18. november 2015. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Colley, Linda (2009): Britons: Forging the Nation 1707–1837, 2. utg. (utdrag og tekstsøk)
  • Daunton, Martin (1995): Progress and Poverty: An Economic and Social History of Britain 1700–1850 (utdrag og tekstsøk)
  • Hilton, Boyd (2008): A Mad, Bad, and Dangerous People?: England 1783–1846, New Oxford History of England
  • Hoppit, Julian (2000): A Land of Liberty?: England 1689–1727, New Oxford History of England
  • James, Lawrence (2001): The Rise and Fall of the British Empire
  • Langford, Paul (1994): A Polite and Commercial People: England 1727–1783, New Oxford History of England
  • O'Gorman, Frank. The Long Eighteenth Century: British Political and Social History 1688–1832
  • Porter, Roy (1997): English Society in the Eighteenth Century, 2. utg.
  • Rule, John (1992): Albion's People: English Society 1714–1815
  • Williams, Basil (1939): The Whig Supremacy 1714–1760, utgave online

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]