Egeerhavet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Det egeeiske hav»)
Egeerhavet
Satellittbilde av Egeerhavet.
LandHellas
Tyrkia
TypeBihav
Areal 215 000 km²[1]
Lengde 612 km[1]
Bredde 299 km[1]
Dybde3 544 m (maks)[1]
Salinitet23–39,2  [2]
TilløpMaritsa, Mesta, Struma, Vardar, Piniós, Sperkhiós, Bakırçay, Büyük Menderes
InnløpDardanellene
UtløpMiddelhavet
SkillerEuropa og Asia
Øyer150+
Del avMiddelhavet
Kart
Egeerhavet
38°30′N 25°18′Ø

Kart over Egeerhavet.

Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia). Det er forbundet med Marmarahavet og Svartehavet gjennom Dardanellene og Bosporos. Avgrensning mot selve Middelhavet dannes ved øyrekka Rhodos, Kárpathos og Kreta.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

I antikken var Aigaion pelagos det greske navnet på Egeerhavet, senere opphav til ordet «arkipel».[3] Det fantes forskjellige forklaringer på navnet. Det ble sagt at havet hadde navnet etter en by; Aegae, etter en amasonedronning ved navn Aegae som druknet i havet; eller kanskje heller etter Aegeus, Theseus' far, som druknet seg i havet da han trodde sønnen var død.

Det har også vært foreslått avledning av αἴξ, genitiv aigós αἰγός (= geit) dvs. «Geitehavet». Imidlertid kan samme ordet i flertall (αἶγες aíges) like mye bety «bølge», altså «bølgende hav» som i αιγιαλός (aighialos).[4]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Egeerhavet var fødested for to av oldtidens store sivilisasjonerminoerneKreta og mykenernePeloponnes. Senere utviklet bystatene Athen og Sparta seg sammen med mange andre og dannet den greske sivilisasjonen. Egeerhavet har senere vært befolket av persere, romere, bysantinere, venetianere, seljuktyrkere og osmaner.

Det opprinnelige demokratiet ble utviklet rundt Egeerhavet, og tillot kontakt mellom flere forskjellige sivilisasjoner i det østlige Middelhavet.

Øyene i Egeerhavet[rediger | rediger kilde]

Øyene i Egeerhavet kan deles inn i sju grupper: Trakiahavgruppen, den østegeiske gruppen, de nordre Sporadene, Kykladene, De saroniske øyer, Dodekanesene og Kreta. Ordet «arkipel» ble opprinnelig brukt på disse øygruppene. Mange av øyene eller øygruppene i Egeerhavet er forlengelser av fjellkjederfastlandet. En fjellkjede danner i forlengelsen Khíos, en annen går over Euboia (nå Évvia) og danner Samos, mens en tredje fjellkjede går gjennom Peloponnes og Kreta til Rhodos og skiller Egeerhavet fra Middelhavet.

Mange av øyene har trygge havner og bukter, men navigasjon mellom øyene er generelt ganske vanskelig. Flere av øyene er vulkanske, og noen har rike forekomster av marmor og jern. De største øyene har fruktbare daler og sletter. To av øyene i Egeerhavet med noenlunde betydelig størrelse tilhører Tyrkia: Bozcaada (gresk: Τένεδος, Tenedos) og Gökçeada (gresk: Ίμβρος, Imvros).

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]