Det Kongelig Allernaadigst Octrojerede Nordske Compagnie

Det Kongelig Allernaadigst Octrojerede Nordske Compagnie, i enkelhet gjerne kalt Det Norske Compagnie, samt av noen også Fabrikkompani og Sorte kompani, var et foretak som fikk sitt privilegium 21. mai 1739 av kong Kristian VI. Det hadde i praksis rett til å utnytte alle naturherligheter, bortsett fra det som var utnyttet av andre.

Formålet med foretaket var «at præparere og til Nøtte føre Landets Producter samt udi den lovligste og reelleste Intention (hensikt), ikke alleene at beholde alle Penge i Landet saavidt mueligt, men endog aarligen anseelige Penge Summer fra fremmede Lande at indtrække, at forskaffe mange Undersaatter Næring, at opdyrke øde Strækninger, at befordre Handelens Flohr, og mærkelig (betydelig) at forøge Vores Told samt landsherrelige Indkomster.»

Aktiviteten som foretaket skulle drive med var lista opp i 30 artikler.

Foretaket klarte aldri å oppnå noe større økonomisk overskudd og i 1776 måtte kongen overta majoriteten av aksjene. Navnet ble samtidig endret til «De Kongelige Octroyerede Norske Glasværker».

Glassverk

I artikkel 9 heter det at

«Vi allernaadigst ville tillade at Compagniet udi de længst bortliggende Skove, hvor fra Tømmeret ellers paa ingen Maade kand fores eller giøres i Penge, en eller anden Glas Hytte maae lade oprette ...»

Dette gjorde det mulig å etablere glasshytter og føretaket etablerte de norske glassverkene på Nøstetangen på Hokksund (i gang 1741 til 1774) og i Sandsvær med Aas grønne glasshytte.

Majoren Caspar Herman Storm (1718–1773) var sjef for foretaket i 1753. Han fikk orden på glassverket på Nøstetangen og la ved det grunnlaget for en levedyktig norsk glassindustri.

Litteratur

• Lars Aanestad (1972): Hurdal verk (PDF). Årbok for Romerike historielag VIII