Derek Shulman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skottland Derek Shulman
Derek Victor Shulman
 Derek Shulman
Derek Shulman en gang på 1970-tallet.
Født 11. februar 1947 (67 år)
Glasgow, Skottland
Sjanger Progressiv rock
Instrument Vokal, bass, saksofon
Aktive år 1970–1980
Tidligere band
Gentle Giant

Derek Shulman (født 11. februar 1947 i Glasgow) er en skotsk musiker, sanger og multiinstrumentalist. Fra 1970 til 1980 var han ledende vokalist for progrockbandet Gentle Giant, hvor han blant annet deltok sammen med brødrene Ray og Phil Shulman.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Shulman begynte sin innspillingskarriere som en del av popbandet Simon Dupree and the Big Sound på slutten av 1960-tallet sammen med Pete O'Flaherty, Eric Hine, Tony Ransley og hans brødre Ray og Phil. Bandet hadde kreative vanskeligheter og opplevde en begrenset kommersiell suksess før de løste opp bandet i 1970. De tre brødrene Shulman gikk herfra til å grunnlegge Gentle Giant sammen med gitaristen Gary Green, keyboardisten Kerry Minnear og trommeslageren Martin Smith. Sistnevnte ble siden erstattet av Malcolm Mortimore, som igjen ble erstattet av John Weathers.

I Gentle Giant ble Derek Shulman kjent som en dynamisk frontmann i livemiljøet, og spilte inn 12 utgivelser med bandet over en periode på ti år. Mens bandet sikret seg en lojal fanskare oppnådde de aldri en bred kommersiell suksess, og med en noe dalende popularitet på slutten av 1970-tallet ble bandet oppløst etter utgivelsen av Civilian. På samme måte som resten av bandmedlemmene var Shulman relativt komfortabel med flere instrumenter, som blant annet saksofon, bass og en egen gitar kalt Shulberry (avbildet).

Etter Gentle Giant arbeidet Shulman som administrativ toppleder i plateselskaper, hvor han først startet som representant for A&R hos PolyGram, hvor han blant annet signerte Bon Jovi, Cinderella og Kingdom Come blant flere. Shulman ble også president i Atco Records, hvor han signerte progressive metal-bandet Dream Theater i tillegg til Pantera. Etter dette ble han president ved Roadrunner Records, hvor han overså signeringen av Slipknot og Nickelback, før han startet sitt eget plateselskap DRT Entertainment.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]