Denis Edward Healy
| Denis Edward Healy | |||
|---|---|---|---|
 Healy mottok Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse | |||
| Født | 1915 | ||
| Død | 25. sep. 1942 | ||
| Beskjeftigelse | Flysoldat | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Utmerkelser | Krigskorset | ||
Denis Edward «Tim» Healy (født 29. august 1915 i Suez[1], død 25. september 1942) var en britisk flyoffiser under andre verdenskrig. Han ble tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats i operasjoner på Svalbard i 1942.
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Healy tjenestegjorde i 210 Squadron i Royal Air Force Volunteer Reserve. Fra mai 1942 fikk han oppdrag med Svalbard som mål og deltok i tokt i forbindelse med Operasjon Fritham og Operasjon Gearbox.[2] Han førte Catalinafly på rekognoseringstokt, fløy inn forsyninger til norske styrker og evakuerte personell.[3] Han gjennomførte åtte flyginger til Svalbard.
I september 1942 døde han i kamp over Barentshavet. Flyløytnant Healy førte sin Catalina-maskin under Operasjon Orator, der ni Catalinafly skulle bidra med flystøtte til konvoi PQ 18. De britiske flyene opererte fra Russland. Nordøst av Vardø ble Healy rammet av ild fra en tysk Junkers Ju 88 og døde ved spakene.[4]
Healy ble i norsk statsråd 13. november 1942 post mortem tildelt Krigskorset med sverd «for fremragende ledelse av unnsetningsfly for Svalbardekspedisjonen.»[5] Han hadde tidligere i 1942 mottatt Distinguished Service Order for sin flyinnsats.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Sarah Schofield og Roy Conyers Nesbit: Arctic Airmen. The RAF in Spitsbergen and North Russia, 1942, Spellmount, 2005.
- ^ Arne Simenstad: Norwegian War Decorations Awarded to Members of the British Armed Forces 1940-1945, London: The London Stamp Exchange, 1990, s. 30.
- ^ Bjørn Hafsten: Flyalarm. Luftkrigen over Norge 1939-1945, Oslo: Sem & Stenersen, 1991, s. 152–154.
- ^ Hafsten, s. 154.
- ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 73–74.