Dengismen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dengismen la et nytt grunnlag for den økonomiske utvikling i Kina.

Dengismen eller Deng Xiaoping-teori (kinesisk: forkortede tegn 邓小平理论/tradisjonelle tegn 鄧小平理論), pinyin: Dèng Xiǎopíng Lǐlùn) er et knippe politiske og økonomiske ideologier i Folkerepublikken Kina som først ble utviklet av den kinesiske leder Deng Xiaoping. Han klarte å befeste sin makt under det tredje plenum av Det kinesiske kommunistpartis 11. sentralkomite, i desember 1978, og det var da han lanserte politikken reform og åpning, som – selv om den ikke er ett av de fire identifiserte prinsippene av dengismen, likevel ble den mest varige arven dengismen skulle etterlate seg i Folkerepublikkens økonomiske og dermed sosiale historie.

Fra 1980-årene er dengismen blitt pliktfag på kinesiske universiteter. Mens tradisjonell maoistisk teori ideologisk knyttet Kinas utvikling til «byggingen av sosialismen» til klassekamp, la dengismen hovedvekten på økonomisk oppbygging og stabilitet. Dengs sosialfilosofi omfattet også det som slagordsmessig ble sammenfattet som sosialisme med kinesiske særtrekk.

Mange tilskriver dengismen æren for Folkerepublikken Kinas fenomenale økonomiske vekst. Dengisme kan forstås som et samlebegrep for den politikken som først inkluderte markedsreform i Kina. Allerede i 1978 gikk begrepet klassekamp ut av den offisielle kinesiske politikken, og sentralkomiteen vedtok å «styre økonomien etter økonomiske prinsipper». I praksis betydde det begynnelsen på en full liberalisering av økonomien og innføring av markedsøkonomi, samtidig som man fortsatte å holde fast på de sosialistiske verdiene.

Deng lanserte ikke sin teori før kulturrevolusjonen (1966–1976) var over, og han selv var kommet til makt. Et raskt riss av Deng Xiaoping-teorien gis ved de såkalte «fire prinsipper», som er:

  1. Marxisme og leninisme
  2. Troskap til Kommunistpartiet
  3. Lydighet overfor myndighetene
  4. Mao Zedongs tenkning (Mao Zedong sixiang 毛泽东思想)

I 1992, fjorten år etter at Deng hadde etablert seg som landets øverste nasjonale leder, la han ut på sin «nanxun», eller «inspeksjonsreise i sør». Han var da blitt svært gammel. Da gjorde han seg bemerket ved sitt navngjetne utsagn «kaifang 开放!». Disse ordene, som ordrett betyr «åpne opp», skulle bli en mantra for Kinas økonomiske og sosiale utvikling.

Sitater[rediger | rediger kilde]

Dengismens utpregede pragmatisme, som brøt mot streng klassisk kommunistisk tenkning, ble gjerne illustrert ved en rekke sitater:

Angående økonomiske metoder sammenfattes det gjerne i et sitat, der Deng i virkeligheten gjengir et ordspråk fra sitt hjemlige Sichuan:

「不管白猫、黑猫,逮住老鼠就是好猫。」
Bùguǎn bái māo, hēi māo, dàizhù lǎoshǔ jiù shì hǎo māo.
«Likegyldig om svart katt, hvit katt – hovedsaken er om den fanger mus.»

Angående en distansering fra en dogmatisk tillit til Mao Zedong: Her siterte Deng fra Han Shu, et gammelt kinesisk historieverk:

「實事求是。」
Shí shì qiú shì.
«Søk sannheten fra kjensgjeringene.»

Om at det ikke var noe problem at de økonomiske reformene ville medføre at noen ble rikere enn andre:

「一部分先富起来。」
Yībùfèn xiān fùqǐlái.
«En del skal bli rik først.»

Angående Folkerepublikkens forhold til Hongkong og Macao, og i fremtiden til Taiwan:

「一国两制」
Yìguó liǎngzhì.
«Ett land, to systemer.»