Den underjordiske jernbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkel handler om den underjordiske jernbanen, generelt, for virksomheten i Indiania spesielt, se:Undergrunnsjernbanen i Indiana
Maleriet «Rittet for frihet – de rømte slaver» (A Ride for Liberty -- The Fugitive Slaves) av Eastman Johnson ble malt i perioden 1860–1864. Før og under den amerikanske borgerkrigen 1861–1865 rømte flere afrikansk-amerikanere fra slaveriet ved plantasjene i Sørstatene til friheten i de mer industrialiserte statene i nord.
Kart som viser ulike undergrunnsruter som rømte slaver benyttet

Den underjordiske jernbanen (engelsk The Underground Railroad) var et uformelt og hemmelig nettverk av hemmelige ruter og trygge hus som slaver i USA1800-tallet benyttet seg av for å rømme fra slaveriet i Sørstatene til friheten i statene i nord og i Canada. De fikk hjelp til flukten fra abolisjonister (motstandere av slaveri) og andre allierte (som eksempelvis kvekere) som var sympatisk innstilt for deres sak.[1] Begrepet ble også benyttet på abolisjonister, både svarte og hvite, frie og slaver, som hjalp flyktningene.[2] Andre flyktningeruter førte til Mexico eller oversjøisk.[3]

Begrepet oppsto tidlig på 1800-tallet og dets høydepunkt var mellom 1850 og 1860. En beregning har antydet at ved 1850 hadde 100 000 slaver unnsluppet via «jernbanen».[4] Britisk Nord-Amerika, hvor slaveri var forbudt og amerikansk lovverk ikke var gjeldende, var et populært mål da den lange grensen hadde flere steder som kunne krysses. Mer enn 30 000 mennesker skal etter sigende ha unnsluppet hit via nettverket på dets høydepunkt,[5] skjønt amerikanske tall fra folketelling kan bare redegjøre for 6000.[6]

Flyktningene via den underjordiske jernbanen er dokumentert i Underground Railroad Records, en krønike av historier og metoder til rundt 649 slaver som flyktet til friheten via nettverket. William Still, en afroamerikansk abolisjonist og kjent som «far til undergrunnsjernbanen»,[7] benyttet sine detaljerte dokumenter om de som ble hjulpet for dokumentasjon. Mens han jobbet med foreningen Pennsylvanias samfunn for anti-slaveri, arbeidet Still med en rømt slave som han etter hvert ble klar over var hans lenge tapte bror. Han utga senere en bok, The Underground Railroad, basert på intervjuer med de flyktninger som han skjulte og hjalp videre til trygghet.[8]

Se også[rediger | rediger kilde]

Undergrunnsjernbanen i Indiana

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Underground Railroad» hos Dictionary.com. Sitat: «A network of houses and other places abolitionists used to help slaves escape to freedom in the northern states or in Canada...» —American Heritage Dictionary
  2. ^ «The Underground Railroad». Public Broadcasting Service.
  3. ^ «Purpose and Background». Taking the Train to Freedom. National Park Service.
  4. ^ Vox, Lisa: «How Did Slaves Resist Slavery?» Arkivert 11. juli 2011 hos Wayback Machine., African-American History, About.com
  5. ^ «Settling Canada Underground Railroad». Historica. Sitat: «Between 1840 and 1860, more than 30,000 American slaves came secretly to Canada and freedom.»
  6. ^ «From slavery to freedom» Arkivert 13. juli 2007 hos Wayback Machine. (PDF), The Grapevine, ss. 3–5.
  7. ^ «William Still, Darby, and the Desegregation of Philadelphia Streetcars», DarbyHistory.com
  8. ^ Still's Underground Rail Road Records hos Google Books

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]