Den ufullendte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Den ufullendte er en populær betegnelse på Symfoni nr. 7 i h-moll av Franz Schubert.

Opprinnelig ble den regnet som symfoni nr 8. Etter at den var skrevet i 1822/23 hadde den blitt glemt. Schuberts venn Anselm Hüttenbrenner oppdaget imidlertid partituret i 1865, og den 17. desember samme år ble den uroppført. På dette tidspunktet var Schuberts store C-dur-symfoni fra 1828 allerede blitt publisert som nummer 7, selv om den var skrevet senere. Siden 1978 blir Den ufullendte oppført i Deutsch-Verzeichnis som symfoni nr. 7.

Symfonien har bare to satser, én rask og én rolig. På denne tiden var det vanlig at en symfoni hadde fire satser. Siden man derfor ventet seg to satser til, kalles denne symfonien for Den ufullendte. Shubert skrev senere en symfoni til – i fire satser, så det er fremdeles en gåte hvorfor den åttende bar har disse to satsene. Shubert hadde imidlertid komponert 20 takter av en tredje sats, en av teoriene går ut på at han avbrøt fordi han syntes den lignet for mye på tredje sats av Beethovens 2. symfoni.[1]

Den ufullendte regnes for å være den første fullblods romantiske symfonien – romantisk ved sin bruk av drømmende, mystiske temaer ikledd fargerik klangdrakt. Symfonien ble skrevet to år før Beethoven skrev sin 9. symfoni.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Symphony in B minor, ed. by Martin Chusid, side 103-105
musikkstubbDenne musikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.