Den tredje «byenes krig»

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Den tredje byenes krig»)
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.

Den tredje byenes krig (januar til februar 1987) i begynnelsen av året 1987 under Irak-Iran-krigen var høydepunktet i en lang periode av strategisk bombing og terrorbombing i 1986 og begynnelsen av 1987.

Den strategiske bombingen i 1986[rediger | rediger kilde]

Irakisk F-1EQ i flygning (overtatt av Iran i 1991, bildet tatt i 2014 over Teheran).

Etter et halvt år uten strategiske bombeangrep av det irakiske flyvåpenet bestemte Saddam Hussein seg for å begynne med nye strategiske angrep som gjengjeldelse for tapet av Al-Faw-halvøya sør for Basra under Operasjon Val-Fajr 8.[1]

6 Tu-22B bombefly eskorterte av MiG-25 og Mirage F1EQ bombet Teheran med liten virkning ved 10. februar 1986.[2] Angrepet på Teheran startet en ny omgang i de såkalte byenes krigene var ikke registrert av internasjonale observatører fordi Iran hadde konsentrerte deres gjengjeldelsesangrep mot de nærmeste byene i Irak med nye taktiske bakke-til-bakke raketter som hadde vært utviklet i iranske fabrikker som «Oghab» med en rekkevidde på 40 kilometer. Scud-angrepene fra den iranske siden var få og sporadiske.

Fem dager senere bombet Tu-22B i to formasjoner den iranske hovedstaden. Men den samme dagen var to MiG-25RB rekognosering/bombefly på tokt over Arak 460 kilometer sørvest for Teheran der de var overfalt av to F-14 Tomcat jagerflyer som skjøt ned det ene. Piloten skjøt seg ut med katapultsetet og hoppet i fallskjerm ned på bakken i byen, men ble slått ihjel av et rasende folkemengde i lynsjestemning. De irakiske pilotene i skvadronen med MiG-25RB flyene som var blitt informert om deres venns skjebne, svor hevn over byen Arak.[1]

Men de store tapene under operasjonene over frontlinjene i februar til april over Al-Faw tvunget irakerne til å redusere tallet på strategiske tokter mot mål i Iran.

I 20. februar, en irakisk MiG-23ML skjøt ned et iransk passasjerfly fra Ahvaz som var brukt som transport for flere politikerne og offiserer til Teheran. Alle 44 ombord på Fokker F27 flyet omkommet.[1] Et heldig flyangrep på en jernbanestasjon ikke langt fra Dezful ødelagt et tog der 77 militære var drept av to irakiske kampfly ved 14. mai.[3]

7. mai 1986 så det meste destruktive flyangrepet på Teheran med Tu-22B som satt Irans største oljeraffineriet i brann tross mindre vitale ødeleggelse. Den voldsomme brannen som preget horisonten i Teheran satt et voldsomt støkk på befolkningen i den iranske hovedstaden. Etter at brannen var slukket, måtte de omfattende skadene på de vitale systemene rettes ut før produksjonen ble restartet.[4] I 23. mai angrepet flere Mirage F1EQ en ammunisjonfabrikk nordøst for Teheran som var påførte lettere skader av bombene.[5]

I juli kunne det irakiske flyvåpenet forstørre tallet på flyer for den strategiske bombeoffensiven og startet en ny terrorbombing mot sivile beliggenheter med daglige angrep på Teheran og Isfahan. Store formasjoner på mellom 40 og 50 kampfly fløyet over både frontlinjene og innlandet av Iran. Dessuten var den irakiske planleggingen bak strategisk angrep mye bedre med god etterretning som kom av vestlige støtte, bilder fra satellitter var tatt med i vurderingen av fremtidige angrepsmål.[6]

Den 27. juli 1986 droppet to MiG-25RB flere bomber mot byen Arak som hevn for pilotens død i 15. februar. Over 70 sivilister ble drept under et av de blodigste luftangrep mot sivile mål i krigen.[7]

Det var ikke den eneste ulykken for beboere i Arak. Den 1. august så et voldsomt luftangrep på industrielle mål med et stort antall kampfly som etterlatt seg fire ødelagte fabrikkanlegg. 260 arbeiderne var drept under angrepene. Som gjengjeldelse angrep flere av de gjenværende kampflyene i det iranske flyvåpenet oljeraffineriet Ad-Dowrah ved Bagdad, forårsaket mindre skader.[8]

I september fortsatte de strategiske bombeangrepene på industrielle mål med suksess, avsluttet dette med ødeleggelsen av Shiraz oljeraffineriet som i to flyangrep var totalrasert av Mirage F1EQ jagerbombere som hadde vært ryggraden for den strategiske bombingen over Iran i året 1986.[9]

Bare tre dager senere, den 15. oktober, ble Shiraz flybasen som delte rullebaner med den sivile flyplassen angrepet av Mirage F1EQ som forårsaket store ødeleggelser. 2 Boeing 747 strategiske tankfly var totalødelagt, et Boeing 737 passasjerfly ble ødelagt der 6 sivilister var drept og 20 var skadet. Ved slutten av dagen traff to Mirage F1EQ fly kraftverket i Dez med deres AS.30L luft-til-bakke missiler. Dette førte til strømbrudd over store deler av landet etter at kraftverket var blitt delvis ødelagt.[10]

Som svar på disse angrepene avfyrte iranerne 1 Scud-B rakett mot Bagdad.[10] Men dette ble senere besvart av store flyangrep med mellom tjue og femti fly rettet mot militære og krigsvitale mål på sørvestlige Iran, blant annet ble Kermanshah oljeraffineriet rammet. Raffineriet eksplodert i et inferno som var synlig opptil førti kilometer vekk.[11]

Den økonomiske krigføringen ved bruk av strategisk bombing fulgte til de første synlige konsekvensene. Kutt i oljeeksport fra Iran samt mindre mengder av oljeprodukter som bensin og sterke forstyrrelse i den iranske siviløkonomien hadde hendt som resultat av Iraks flyangrepene. Irans eksporten av olje var sunket til bare halvparten av det normale, raffinerte oljeprodukter måtte importeres og myndighetene måtte stramme inn den daglige rasjoneringen på bensin og annet drivstoff for sivilbefolkningen.

Årskiftet 1986-1987[rediger | rediger kilde]

Den 1. desember 1986 traff en iransk Scud-B rakett sivile strøk i Bagdad hvor 48 var drept, 52 skadet.[12] 8. desember så et nytt artilleriangrep på Basra av iranerne. Disse to episoder startet en eskalering i den strategiske bombingen fordi irakerne hadde ansett disse som alvorlige provokasjoner for en gjentaking av flyangrep på sivile mål i terrorformål. Siden 13. desember var flere byer bombet med tap av sivil liv og flere sårede. Disse flyangrepene ble intensiverte etter Operasjon Karbala 4 hadde begynt natten til 25. desember.

31. desember 1986 så kanskje krigens blodigste flyangrep noensinne under krigen da en mindre by ved navn Islamabad-e-gharb i Kermanshah-provinsen var angrepet og bombet av Tu-22B bombefly som ifølge nyhetsbyråene skulle ha forårsaket 311 drepte sivilister.

Tu-16, MiG-25RB, Mirage F1EQ og Tu-22B siden 25. desember hadde angrepet flere byer hver dag med fokus på terrorbombing mot sivile befolkningssentre. I løpet av januar 1987 var over 200 luftangrep og rakettangrep gjennomførte mot 35 byer. Listen over byene som var satt under angrep, ble utvidet til 66 byer i begynnelsen av februar. 22. januar var 1 800 sivilister drept og 6 200 skadet bare etter årsskiftet.[13]

Den tredje byenes krig[rediger | rediger kilde]

Det iranske luftforsvaret var ikke bare i mangel på antall operative luftvernssystemer, men også delt i separate militære organisasjoner, noe som gikk utover forsvarsevnen. Pasdaran hadde fått dannet sitt egne flyvåpen med egne luftvernskapasitet, de utplasserte et luftvernsmissilebatteri med kinsiskbygde kopier av SA-2 missiler ved Esfahan. Det iranske flyvåpenet også flyttet deres egne mer avanserte amerikanskbygde luftvernsmissilbatteri til forsvaret av byen. En MiG-25RB som hadde unnsluppet to SA-2 missiler, var skutt ned av et HAWK missil den 14. januar.[14]

17. januar var begynnelsen på den tredje krigen mellom byene med bruk av Scud-B raketter mot hverandres befolkningssentre i Irak og Iran. 8 irakiske Scud-raketter var avfyrt i dagene fram til 25. januar 1987 som en del av 18 rapporterte rakettangrep mot 15 iranske rakettangrep hvorav 9 iranske Scud-raketter. Samtidig opplevde den iranske befolkningen den verste bombingen hittil i krigen av det irakiske flyvåpenet med flere hundre av døde og sårede hver dag. I denne perioden som skulle vare i 42 dager, tok livet av 3 050 sivilister i 66 iranske byer.[15]

Etterspillet[rediger | rediger kilde]

Etter 25. januar fortsatte den irakiske bombeoffensiven uten stans, men de iranske angrepene med Scud-rakettene hadde stoppet opp etter 11 raketter var sendt i januar. 300 irakiske sivilister var drept og 1 000 andre skadet.

Flyangrepene siden februar 1986 fortsatte inn i en fase, Den fjerde byenes krig i februar til april 1987.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Copper, s. 202
  2. ^ Copper, s. 198
  3. ^ Cooper, s. 215
  4. ^ Cordersman, s. 100
  5. ^ Copper, s. 216
  6. ^ Cooper, s. 218-219
  7. ^ Cooper, s. 220
  8. ^ Cooper, s. 221
  9. ^ Cooper, s. 226
  10. ^ a b Cooper, s. 227
  11. ^ Cooper, s. 228
  12. ^ Cordersman, s. 115
  13. ^ Cordersman, s. 131
  14. ^ Cooper, s. 238
  15. ^ Cooper, s. 237

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • The Lessons of Modern War Volume II The Iran-Iraq War av Anthony H. Cordesman og Abraham R. Wagner 1991 ISBN 0-8133-0955-7
  • Iran-Iraq War in the Air 1980-1988 av Tom Cooper og Farzad Bishop 2000 ISBN 0-7643-1669-9
  • The Iran-Iraq War 1980-1988 av Efraim Karsh 2002 ISBN 1-84176-371-3
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Den_tredje_«byenes_krig»&oldid=21778382»