Den transmongolske jernbane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tog på den transmongolske jernbanen gjennom Gobi-ørkenen.
Ulan-Ude jernbanestasjon.
Sporviddetilpassing i Erenhot
Ulan Bator jernbanestasjon.

Den transmongolske jernbane knytter sammen den transsibirske jernbane fra Ulan-Ude i Russland med Jining i Kina, via Ulan Bator i Mongolia. Linjen ble bygd mellom 1949 og 1961. Den er stort sett enkeltsporet i Mongolia og dobbeltsporet i Kina. Sporvidden i Russland og Mongolia er 1 520 mm, mens den er 1435 mm i Kina.

Andre viktige stoppesteder i Mongolia er Sükhbaatar, Darkhan, Choir, Sainshand og Zamyn-Üüd, mens kinesiske Erenhot er grensestopp der en endrer sporvidde. Viktige bilinjer går til Erdenet og Baganuur.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utbyggingen av jernbanen i Mongolia begynte i 1947, nådde Ulan Bator i 1950 og den kinesiske grense i 1955. Før dette hadde de eneste jernbanelinjene vært korte godslinjer.

Operasjon[rediger | rediger kilde]

Hjulendring fra mongolsk til kinesisk sporvidde.

Det mongolske jernbaneselskapet Mongolyn Tömör Zam frakter 80 % av alt gods og 30 % av alle reisende i Mongolia. De fleste togene har to lokomotiv for å minske sjansen for forsinkelser i det store, sparsomt befolkede landet.

Mongolske og russiske tog bruker sporvidden 1 520 mm, mens Kina bruker normalspor med bredden 1435 mm. Hver gong togene krysser grensen må de derfor bytte hjul. Hver vogn blir løftet og boggiene endret. Dette, sammen med toll- og passkontroll, gjør at grensepasseringen kan ta flere timer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Bakgrunnsstoff[rediger | rediger kilde]