Den trange port

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
André Gide, utsnitt fra gruppeportrett av Theo van Rysselberghe, 1901.

Den trange port (fransk: La Porte Étroite) er en novelle/kortroman fra 1909 av den franske forfatteren André Gide (1869-1951). Boken har sin tittel fra Jesus' ord «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.»[1]

Handling[rediger | rediger kilde]

Historien foregår i en nordfransk kystby. Da søskenbarna Jerome og Alissa er 10-11 år gamle lovet de hverandre høytidelig en livsvarig kjærlighet. Imidlertid viser det seg at Alissa utvikler en skepsis mot kjærlighet og forhold, dels på grunn av erfaringene med morens utroskapshistorier, og dels på grunn av en religiøs overbevisning som får henne til å avvise fysisk kjærlighet. Alissa verdsetter likevel Jerome som venn og samtalepartner, og holder ham fast i et platonisk vennskapsforhold. På grunn av forholdet mellom de to, overser Jerome at Alissas søster Juliette også er forelsket i ham. Juliette drives inn i et utilfredsstillende ekteskap, mens Alissa trekker seg inn i seg selv og i religiøse opplevelser, og avviser etterhvert all kontakt med Jerome. Alissa dør av en ukjent sykdom.

Historien fortelles fra Jeromes synsvinkel i ettertid. Alissas dagbok gjengis i novellens siste del, rett før epilogen.

Da boken utkom på norsk i 1921 skrev en kritiker at bokens «hovedproblem er dette, hvorledes kan det forlikes å elske Gud og elske et menneske. […] Løsningen [for Alissa] blir å frivillig å påta sig smerten ved å fjerne sig fra ham hun var knyttet til. Man kan tvilende spørre om den løsning hun fandt var den rette. […] Man kan da søke forklaringen til hendes handlemåte, enten i et sykt sind, eller i en ren ubevisst innflytelse av nonneidealet.»[2]

Liv og diktning[rediger | rediger kilde]

Fortellingen hadde på et tidlig stadium i skriveprosessen arbeidstittelen «Moralisten», og var i så måte ment som en kommentar til Gides egen bok L'immoraliste (1902, Den umoralske). Mens L'immoraliste var basert på hans egne homoerotiske erfaringer fra bryllupsreisen til Nord-Afrika (Gide levde i et ikke-fullbragt ekteskap med sin kusine Madeleine), kan «Moralisten» være tilegnet Madeleines posisjon i ekteskapet.[3] Madeleine hadde på et vis overtatt morens rolle i Gidés liv, med sin strenge protestantiske etikk. Gide både «beundret henne og gjorde samtidig opprør mot det livssyn hun representerte, og denne dobbeltheten har han skildret i Den trange port[4]

Temaet er hvordan misforståelser og erfaringer fra barndommen kan ødelegge et liv, og den kvinnelige hovedpersonen «går til grunne i kampen mellom den åndelige og den jordiske kjærligheten».[3] Både i denne fortellingen og i Hyrden (La symphonie pastorale, 1919) skildrer Gidé en puritansk kristendom som fører til tragiske konsekvenser for hovedpersonene; forfatteren hadde selv vokst opp i et puritansk kristent miljø, men brøt med det som voksen.[5]

Norske utgaver[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lukasevangeliet; kap 13;24
  2. ^ Bredo Lund i Kirke og Kultur 1923, s 128
  3. ^ a b Jan Olav Gatland. «Andre Gidé – mellom sjølvbiografi og diktning» I: Bokvennen; nr 3, 2000
  4. ^ Gunilla og Staffan Bergsten. «Fransk litteratur». I: Verdens litteraturhistorie; bind 10; Århundreskiftet. Redigert av Edvard Beyer mfl. Cappelen, 1972
  5. ^ Bernt Olsson og Ingemar Algulin. Litteraturens historia i världen. Stockholm. Norstedts, 1990. ISBN 91-1-943422-7