Tibetplatået

Tibetplatået ligger mellom Himalaya i sør og Taklamakanørkenen i nord

Tibetplatået, også kjent som Qinghai-Tibet (Qingzang) platået er et stort, elevert platå i Sentralasia som dekker mesteparten av den autonome region Tibet og Qinghaiprovinsen i Folkerepublikken Kina og Ladakh i Kashmir. Det dekker et område på 1 000 x 2 500 kilometer, og har en gjennomsnittlig høyde på over 4 500 meter.

Med tilnavnet «verdens tak», er Tibetplatået det høyeste og største fjellplatået i verden. Det dekker et område på 2,5 millioner km².

En rekke større elver har sitt utspring her, blant annet Huang He, Yalong, Chang Jiang, Mekong, Irrawaddy, Salween, Brahmaputra, Ganges og Indus.

Etter at platået oppstod i tidlig miocen, nådde det sin nåværende høyde for ca åtte millioner år siden. Med tiden dannet erosjon og vær dets daler, bergvegger og klipper.

Høylandet avgrenses i nord av ørkenlandet i Tarimbekkenet og Qaidambekkenet, og i sør og vest av fjellkjedene Himalaya, Karakorum og Pamir. Her ligger en rekke saltsjøer, som for eksempel Tilicho, som ligger i en slukt på 4290 meters høye og er en av verdens høyestliggende innsjøer. Videre har platået vide stepper, tette skoger og ørkener. Durelivet er overraskende omfattende, med for eksempel yaker, saigaantiloper, asiatiske svartbjørner, sauer og kianger.