Den syvende far i huset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Forside til en av Asbjørnsen og Moes eventyrutgaver.

«Den syvende far i huset» er et norsk folkeeventyr, med nummer ATU 726 i den internasjonale eventyrkatalogen.

Handling[rediger | rediger kilde]

En vandringsmann er ute og går i ødemarken, og kvelden nærmer seg, så han må finne husly. Han kommer til en lysning i skogen, der det ligger en stor og vakker herregård, nesten et lite slott. Vandringsmannen vil spørre om rom for natten, og henvender seg til den første han ser. Det er en gråhåret og skjeggete gammel mann som står ved grinda og hugger ved. Men vedhoggeren kan ikke avgjøre det, og viser vandringsmannen inn på kjøkkenet, til faren sin. På kjøkkenet møter vandreren en enda eldre mann, som tenner i peisen. Det samme skjer: denne er ikke eldst i huset og har ikke autoriteten til å bestemme, så han sender vandreren videre: inn i den nærmeste stua, til sin far.

På liknende vis skjer det samme ritualet hele fire ganger til: vandreren ber om husly, men den han tror er sjef i huset, sender ham videre til far sin. Hver person er eldre, og naturlig nok mer skrøpelig enn den forrige, selv om den første selv var nokså gammel. Vandreren undrer seg rett og slett over levealderen på dette stedet. Hver person holder til på hvert sitt sted i huset - på benken, i senga, i vogga og et horn på veggen. Husets sjef er endelig funnet, og trass i at det er vanskelig å helt forstå pipingen som kommer fra den gamle, skjønner vandringsmannen at han innvilges overnatting, da det blir båret inn et staselig festmåltid og myke reinsdyrsfeller til å sove på.

Eldre varianter[rediger | rediger kilde]

Det er samlet inn 22 varianter av eventyrtypen i Norge, men mest kjent er den oppskriften Peter Christen Asbjørnsen gjorde i Nord-Østerdal i 1851. Originalforlegget er tapt, men det ble første gang publisert av samleren selv i Illustreret Nyhedsblad og gjennom innberetningen til Det academiske Collegium, trykket i Norske Universitets- og Skole-Annaler. II Række. VII. 1ste Hefte. Christiania 1854, side 83-103.

Eventyret har et kumulativt element: Nå har jeg spurt (han som hugg ved, stelte i kjøkkenet, satt ved bordet og ved benken, stappet tobakk, lå i sengen og hang i hornet på veggen, osv.) … om å få låne hus i natt.

Yngre versjoner[rediger | rediger kilde]

Eventyret er dessuten blitt filmatisert med tittelen «Sjuende far i huset». En nyere, historieløs fortolkning går ut på at eventyret skal være en parodibyråkratiet.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]