Gustav Vasas opprør

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Den svenske frigjøringskrigen»)
Gustav Vasas opprør
Konflikt: Karl Gustav-krigene

Gustav Vasas inntog i Stockholm 1523
Carl Larsson, oljemaleri, 1908
Dato1521–23
StedSkandinavia
ResultatFreden i Malmö:
Casus belliStockholms blodbad
Stridende parter
Sverige
Fristaden Lübeck
(fra 1522)
Danmark
Kalmarunionen
Kommandanter og ledere
Gustav Vasa
Kristina Gyllenstierna
Anna Eriksdotter
Kong Christian II
Kong Frederik I
Gustav Vasa taler til dalkarna i Mora.
Johan Gustaf Sandberg, oljemaleri, 1836.

Gustav Vasas opprør, eller Den svenske frigjøringskrigen (svensk: Befrielsekriget), var et opprør og en borgerkrig mellom 1521 og 1523 i Kalmarunionen som endte med at den svenske adelsmannen Gustav Vasa avsatte den dansk-norske kongen Christian II som Kalmarunionens konge over Sverige. Krigen begynte i januar 1521 da Gustav Vasa ble gjort hövitsman over Dalarna av befolkningens representanter nord i provinsen. Etter Gustav Vasa plyndret koppergruven Kopparberg, samt byen Västerås, sluttet flere menn seg til hæren hans. I 1522 allierte den hanseatiske byen Lübeck seg med de svenske opprørerne. Etter Stockholms fall i juni 1523 kontrollerte opprørerne Sverige, og den 6. juni ble Gustav Vasa kronet konge av Sverige i byen Strängnäs. Innen september var også Österland underlagt Gustav Vasas støttespillere. Etter at freden i Malmø ble signert den 1. september 1524 løsrev Sverige seg fra Kalmarunionen.

Dalarna[rediger | rediger kilde]

I 1520 reiste den svenske adelsmannen Gustav Vasa til den svenske provinsen Dalarna. Under reisen var han forkledd som en bonde for å unngå å bli oppdaget av danske speidere. Desember samme år ankom Gustav Vasa Mora, hvor han etterspurte bondestandens hjelp i å gjøre opprør mot den danske kongen Christian II. Bondestanden nektet å hjelpe, og Gustav Vasa reiste nordover for å finne menn som ville støtte hans opprør. Kort tid etter ankom et antall flyktninger i Mora, hvor de fortalte bondestanden om Christian IIs og hans soldaters brutalitet. Moras innbyggere bestemte seg så for å finne Gustav Vasa og gi støtte til hans opprør, og sendte to erfarne skiløpere ut for å finne han. De fant ham i Sälen.

Nyttårsaften 1521 ble Gustav Vasa så tildelt tittelen «hövitsman» i Mora, en stilling gitt til ham av utsendinger fra alle sognene i Nord-Dalarna.

I februar marsjerte Gustav Vasa fra Mora med omtrent 100 menn, og kort tid etter å ha plyndret Kopparberg ble bondestanden i Bergslagen med for å støtte hans opprør. Gustav Vasas hær talte nå over 1000 mann.

Slaget ved Brunbäcks ferje[rediger | rediger kilde]

Da Christian II ble oppmerksom på det svenske opprøret sendte Christian II en styrke landsknekter for å slå ned opprøret. I april 1521 konfronterte de danske styrkene Gustav Vasas menn nær Brunnbäck ferje, og de danske styrkene ble beseiret. Denne seieren styrket svenskenes moral betraktelig.

I Dalarna ble et krisemyntverk opprettet for å produsere koppermynter nødvendig for å finansiere krigen.

Västerås[rediger | rediger kilde]

Den svenske hæren fortsatte sørover mot Västerås, en by de underla seg og plyndret. Da nyhetene om Gustav Vasas suksess spredde seg i Sverige ble Sturefamiliens støttespillere med på å støtte opprøret.

Innen slutten av april 1521 styrte Gustav Vasa Dalarna, Gästrikland, Närke og Västmanland.

Slag[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]