Den store prajnaparamita sutra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Forsiden til et sanskrit-manuskript fra Nepal skrevet på palmeblader i året 1080 e.Kr. 6,7 × 20 cm. Prajñāpāramitā er malt som en Bodhisattva som personifiserer tekstene. Bodleian Library, Oxford

Den store prajñāpāramitā sūtra er en fellesbenevnelse på 6 tekster med et varierende antall vers (shlokas), der hvert vers har 32 stavelser. I Nepal, Kashmir og Tibet ble 5 tekster i det 9. århundre tildelt følgende titler:

  • Shatasāhashrikā (100,000 vers)
  • Pañchavimshāti-sāhashrikā (25,000 vers)
  • Ashtādasha-sāhashrikā (18,000 vers)
  • Dashasāhashrikā (10,000 vers)
  • Ashtasāhashrikā (8,000 vers)

Den sjette teksten, en forkortelse av «Prajñāpāramitā sūtra i 8,000 vers», er bevart i en kinesisk oversettelse fra sanskrit som ble foretatt i det 7. århundre.

Den store prajñāpāramitā sūtra er den største teksten i mahāyanā-buddhismen. I den tibetanske buddhistiske kanon utgjør den 20 bind i Derge-utgaven av Kenguyr:

Derge (Sde-dge)-utgaven av Kenguyr (1733)
PV-linjen av den store prajñāpāramitā sūtra
100,000 vers - tekst nr 8
Shatasāhashrikā prajñāpāramitā sūtra
Shes-rab-kyi pha-rol-tu phyin-pa stoq-phrag brgya-pa
Bind Ka (14) Folio 1b-394a Bind Ja (20) Folio 1b-398a
Bind Kha (15) Folio 1b-402a Bind Nya (21) Folio 1b-399a
Bind Ga (16) Folio 1b-394a Bind Ta (22) Folio 1b-384a
Bind Qa (17) Folio 1b-381a Bind Tha (23) Folio 1b-387a
Bind Ca (18) Folio 1b-395a Bind Da (24) Folio 1b-411a
Bind Cha (19) Folio 1b-382a Bind A (25) Folio 1b-395a
25,000 vers - tekst nr 9
Pañchavimshāti prajñāpāramitā sūtra


Shes rab kyi pha rol tu phyin pa stoq phrag nyi shu lnga pa, dum bu dang po
18,000 vers - tekst nr 10
Ārya ashtadasha-shāhasrikā prajñāpāramitā nāma mahāyāna sūtra

P'hags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri brgyad stoq pa zhes bya ba theg pa chen povi mdo
Bind Ka (26) Folio 1a-558a Bind Ka (29) Folio 1b-300a
Bind Kha (27) Folio 1a-542b Bind Kha (30) Folio 1b-304a
Bind A (28) Folio 1b-381a Bind Ga (31) Folio 1b-260a, QA (32) Folio 1a-92a
AD-linjen av den store prajñāpāramitā sūtra
10,000 vers - tekst nr 11
Ārya dasha-shāhasrika prajñāpāramitā nāma mahāyāna sūtra

Phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri pa zhes bya ba theg pa chen povi mdo
8,000 vers - tekst nr 12
Ārya ashtasāhashrikā prajñāpāramitā


Phags Pa Shes Rab Kyi Pha Rol Tu Phyin Pa Brgyad Stong Pa
Bind Qa (32) Folio 92b-397a Bind Ka (33) Folio 1B-286A

I tibetansk tradisjon er den store prajñāpāramitā sūtra kalt GYE DRING DU SUM, «tre bøker, lang, middels, kort»: Lang (GYE) er utgaven i 100,000 vers, middels (DRING) er utgavene på 25,000 og 18,000 vers, og kort (DU) er utgavene på 10,000 og 8,000 vers.

Den originale prajñāpāramitā sūtra ble ødelagt av muslimske brann-stiftere under invasjonen av Islam i India, der blant annet Universitetet i Nalanda gikk opp i flammer.

Etiketter som «8,000 vers» var neppe tekstenes opprinnelige titler. For det første er benevnelsene upresise. Manuskriptet Add.866 av «Prajñāpāramitā sūtra i 8,000 vers» ved Cambridge University, et sanskrit-manuskript fra Nepal fra 1008 e.Kr., har 8,411 vers. Likeledes har «Prajñāpāramitā sūtra i 100,000 vers» fra Nepal mer enn 125,000 vers.

For det andre ble slike titler aldri brukt i Kina. Oversettelsen av utgaven på 25,000 vers til kinesisk i året 291 e.Kr. ble tildelt tittelen «Prajñāpāramitā sūtra som utstråler Lyset», på bakgrunn av tittelen på første kapittel.

Oversettelsen til kinesisk i årene 172-179 e.Kr. av utgaven på 8,000 vers, hadde tittelen «Sūtra om praktisering av Veien».

På grunn av Prajñāpāramitā-litteraturens kompleksitet, er betegnelsene 8,000, 10,000, 18,000, 25,000 og 100,000 vers likevel brukt for å lette forståelsen.

Innhold

[rediger] Tekstens struktur

Prajñāpāramitā i 8.000 og 10.000 vers har begge 32 kapitler og er egentlig den samme teksten. Forskjellen er at den sistnevnte repeterer avsnitt i den førstnevnte.

Prajñāpāramitā i 18.000, 25.000 og 100.000 vers er likeledes den samme teksten, men varierer i antall gjentagelser. Prajñāpāramitā sūtra i 18,000 vers har 83 kapitler i Narthang-utgaven av den tibetanske kanonen Kenguyr. Sanskrit-manuskriptene av Prajñāpāramitā sūtra i 25,000 vers har også 83 kapitler med de samme emnene. I Derge (New Delhi) Kenguyr har de henholdsvis 87 [18,000] og 76 [25,000] kapitler.

Prajñāpāramitā sūtra i 100,000 vers (86 kapitler i den tibetanske og 76 kapitler i den kinesiske oversettelse) er en videre utvidelse av utgavene i 18,000 og 25,000 vers med enda flere repetisjoner.

Astha-linjen Ashtādasha-linjen
EN FELLES, TAPT URTEKST - DEN STORE PRAJÑĀPARAMITĀ
8,000 vers (Ashtasāhashrikā) 18,000 vers (Ashtādasha-sāhashrikā)
10,000 vers (Dashasāhashrikā) 25,000 vers (Pañchavimshātisāhashrikā)
Ukategorisert (kun bevart på kinesisk) 100,000 vers (Shatasāhashrikā)

[rediger] To forskjellige tekster

Den tyske orientalisten Dr. Edward Conze (1904-1979), betraktet Prajñāpāramitā i 8,000 vers som den eldste teksten, og de 5 andre som senere utvidelser. Han begrunnet dette med at flere kapitler i Prajñāpāramitā i 8,000 og 18,000 vers omhandlet lignende emner.

Kapitler i 8,000 vers (Astha) Kapitler i 18,000 vers (Ashtādasha)
Kapittel 1 Kapitlene 6-15, 18-21
Kapittel 2 Kapitlene 22-25
Kapittel 3 Kapitlene 26-30
Kapittel 4 Kapittel 31
Kapittel 5 Kapittel 32
Kapittel 6 Kapittel 33
Kapittel 7 Kapitlene 33-35
Kapittel 8 Kapitlene 36-37
Kapittel 9 Kapittel 38
Kapittel 10 Kapittel 39
Kapittel 11 Kapitlene 40-41
Kapittel 12 Kapitlene 42-43
Kapittel 13 Kapittel 44
Kapittel 14 Kapittel 45
Kapittel 15 Kapitlene 46-48
Kapittel 17 Kapitlene 49-50
Kapittel 18 Kapittel 51
Kapittel 19 Kapitlene 52-53
Kapittel 20 Kapitlene 54-55
Kapittel 23 Kapittel 56
Kapittel 25 Kapittel 57
Kapittel 26 Kapittel 58
Kapittel 27 Kapitlene 59-60
Kapittel 28 Kapittel 61

Senere orientalister betrakter Conze's argument som utilstrekkelig: Flere kapitler i 8,000 og 18,000 vers har lignende emner, men her stopper også alle likheter.

  • Intet sitat fra Prajñāpāramitā sūtra i 8,000 og 10,000 vers finnes i Prajñāpāramitā sūtra i 18,000 og 25,000 vers
  • 8 kapitler av Prajñāpāramitā sūtra i 8,000 og 10,000 vers (16, 21-22, 24 og 29-32) er fraværende i utgavene på 18,000 og 25,000 vers.
  • 28 kapitler i Prajñāpāramitā sūtra på 18,000 og 25,000 vers (2-5, 16-17 og 62-83) mangler enhver parallell i utgavene på 8,000 og 10,000 vers

Prajñāpāramitā sūtra i 18,000 vers er ikke en utvidelse av Prajñāpāramitā sūtra i 8,000 vers, i betydningen repetisjoner av avsnitt.

Stadig flere orientalister mener at det dreier seg om to forskjellige tekster, som opprinnelig var to deler av en felles urtekst.

Omkring 350 e.Kr. skrev kineseren Chih Tun at Prajñāpāramitā sūtra på 25,000 og 8,000 vers var to forskjellige og klart adskilte tekster som «utgikk fra en opprinnelig kilde, hvis tekst som teller 600,000 ord, nå sirkulerer i India, men aldri har kommet til Kina.» [1]

Den japanske orientalisten Shogo Watanabe har erstattet inndelingene etter antall vers med benevnelsen Ashtasāhashrikā-Pañchavimshāti (AD-PV) linjene av den Store Prajñāpāramitā Sūtra.[2]

[rediger] Pañchavimshāti-linjen

[rediger] Prajñāpāramitā sūtra i 100,000 vers

[rediger] Sanskrit-manuskripter

Denne monumentale teksten eksisterer i flere Nepalesiske sanskrit-manuskripter fra Pala-perioden, oppbevarte i Calcutta, New Delhi, Cambridge (Ms. Add.1630), Paris og Tokyo.

De 14 første kapitlene ble oversatt av Pratap Chandra Ghosa og publisert i 1913.

Den er ennå ikke dechiffert og oversatt i sin helhet. Indira Gandhi National Center of Arts har påtatt seg oppgaven å oversette og utgi denne massive teksten.

[rediger] Tibetansk oversettelse

Teksten ble oversatt til tibetansk fra sanskrit av Yeshe De (ye shes de), en disippel av Padmasambhava, også kalt Guru Rinpoche (730-805), i 300 bampos. [3] Den tibetanske versjonen er ennå ikke oversatt i sin helhet. Kapitlene 1-12 er oversatt av Pratap Chandra Ghosa på slutten av 1800-tallet.

Ca 1600 ble den oversatt fra tibetansk til mongolsk av Siregetu guusi chorji. [4]

[rediger] Kinesisk oversettelse

I årene 660-663 e.Kr. oversatte Xuán Zăng teksten til kinesisk i 400 bokruller med tittelen «den innledende forsamling» (初會, chū huì). Den er første del av hans monumentale oversettelse av et Prajñāpāramitā-bibliotek. [5]. Hans oversettelse har 79 kapitler (hvorav de to siste kapitler er kapitlene 30-31 i utgaven på 8,000 vers).

[rediger] Prajñāpāramitā sūtra i 25,000 vers

[rediger] Sanskrit-manuskripter

  • Gilgit manuskriptene (5. eller 6. århundre e.Kr.): I New Delhi samlingen av Gilgit manuskriptene, finnes teksten i folioene 1-187. Bladenes størrelse endres ved folio 56. Ved folio 150, avbrytes teksten i midten av kapittel 21, og fortsetter igjen i kapittel 30. Nesten 30 folioer er således gått tapt. Ved folio 188, begynner Prajñāpāramitā i 18,000 vers.
  • Manuskripter fra Nepal: To sanskrit-manuskripter fra Nepal (Ms Add.1628, 1629), med tittelen Ārya pañcavimshātisāhashrika bhagavatī prajñāpāramitā abhisamayālañkāra-annusārena sambodhitā, finnes i Cambridge University Library, og er daterte til 1700-tallet og ca 1800. To Nepalesiske manuskripter fra 1800-tallet finnes i Bibliotheque Nationale de Paris (Bibl. Nat. sanscrit 68-70, 71-73), og Tokyo University Library (Kawagucchi Ekai Nepalese Mss, vol. XXIX, 476 folioer). Et femte fragmentarisk manuskript fra Nepal, befinner seg i Kajiyoshi (Asiatic society of Bengal). Disse fem manuskriptene ble oversatt av Nalikanasha Dutt og utgitt i 1934. I forordet til sin oversettelse fra 1975, påviste imidlertid Edward Conze at disse senere Nepalesiske manuskripter inneholdt feil.

[rediger] To tibetanske oversettelser

Oversettelsen fra sanskrit til tibetansk ble foretatt av Yeshes De i det 8. århundre. [7] I Derge (New Delhi) utgaven av Kenguyr, har Prajñāpāramitā i 25,000 vers 76 kapitler, mens Prajñāpāramitā i 18,000 vers har 87 kapitler. I Narthang Kenguyr har begge tekstene 83 kapitler i tre bind: 1 (1-33), 2 (34-73), 3 (74-83).

En annen versjon i Tenguyr ble oversatt til tibetansk av kommentatoren Haribhadra ca 750 e.Kr., basert på et manuskript fra Nepal (sanskrit: Pañchavimshātisāhashrika prajñāpāramitā). [8].

Prajñāpāramitā i 25,000 vers ble oversatt fra tibetansk til mongolsk av Siregetu guusi chorji omkring 1600. [9]

[rediger] Kinesiske oversettelser

Fire oversettelser til kinesisk er bevart. Ifølge «etterord til Fàngguâng Jíng», i «en samling notater om oversettelsen av Tripitaka», [10] ervervet Chu Shih-hsing et sanskrit-manuskript, skrevet på bjørkebark, i Khotan i året 260 e.Kr. Denne teksten eksisterte i Kina frem til 500-årene.

  • «Prajñāpāramitā sūtra som utstråler lys» (Fàngguâng bânruò Jíng, 放光般若經) i 33 kapitler i 20 bokruller, oversatt av Moksala i året 291.e.Kr. [11]
  • «Prajñāpāramitā sūtra som lovpriser lyset» (Guàngzàn Jing, 光讃經) i 27 kapitler og 10 bokruller, oversatt av Dharmaraksha i året 286 e.Kr. [12]
  • «Den store prajñāpāramitā sūtra» (Móhê bânruò bôluó mì Jíng, 摩訶般若波羅蜜經) i 32 kapitler og 27 bokruller, oversatt av Kumārajīva i året 403 e.Kr. [13]
  • «Den andre forsamlingens leksjon, den andre forsamlingens sekvens» (Èrhuì dì èrhuì xù, ㆓會第㆓會序) i 85 kapitler, oversatt av Xuán Zăng i årene 660–663 e.Kr. [14]

[rediger] Prajñāpāramitā sūtra i 18,000 vers

[rediger] Sanskrit-manuskripter

  • Gilgit-manuskriptene (5. eller 6. århundre e.Kr.): Gilgit-manuskriptene fra Kashmir, daterte til det 5. århundre eller det 6. århundre e.Kr., inneholder store deler av Prajñāpāramitā sūtra i 18,000 vers på sanskrit. I New Delhi-samlingen begynner teksten i folio 188 rekto (kapittel 48) og slutter i folio 308 rekto (slutten av kapittel 83). Folioene 211 rekto – 218 rekto er gått tapt. Folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69) er i Roma. New Delhi-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten.
  • To fragmenter fra Sentral-Asia. Fragmenter av et sanskrit-manuskript av Ashtādasha-sāhashrikā prajñāpāramitā fra Sentral-Asia ble beskrevet av Bidyabinod i 1927 og deretter av Sten Konow i 1942. Ms Stein Ch 0079a, et Sentral-Asiatisk sanskrit-manuskript fra ca 600 e.Kr. i Steinsamlingen, bestående av 69 palme-blader, ble beskrevet av Edward Conze i 1950.

[rediger] Tibetansk oversettelse

Denne teksten ble oversatt til tibetansk[15]. Originalen var et sanskrit-manuskript fra Nepal med tittelen Ārya ashtadasha-shāhasrikā prajñāpāramitā nāma mahāyāna sūtra (Den store mahāyāna sūtra ved navn prajñāpāramitā sūtra i 18,000 vers).

Fra tibetansk ble den oversatt til mongolsk omkring år 1600. [16].

[rediger] Kinesisk oversettelse

Under tittelen «Den tredje forsamlingens leksjon, den tredje forsamlingens sekvens» (Sânhuì dì sânhuì xù, ㆔會第㆔會序) utgjør den tekst nr 3 i Xuán Zăngs Prajñāpāramitā-bibliotek. Xuán Zăngs oversettelse har 31 kapitler og bestod av 58 bokruller. [17]

[rediger] Ashta-linjen

[rediger] Prajñāpāramitā sūtra i 10,000 vers

Denne teksten er ikke bevart i Indisk språkdrakt, og ble heller ikke oversatt til kinesisk.

Den finnes utelukkende bevart i en oversettelse fra sanskrit til tibetansk, foretatt av Jinamitra, Prajñāvarman, Surendrabodhi og tibetaneren Lotsa Ba Ye-Shes-Sde. [18] Tittelen på sanskrit-originalen fra Nepal var Ārya dasha-shāhasrika prajñāpāramitā nāma mahāyāna sūtra (Den store mahāyāna sūtra ved navn prajñāpāramitā sūtra i 10,000 vers).

To kapitler på sanskrit ble rekonstruert av Sten Konow i 1941.

Omkring år 1600 ble den tibetanske utgaven oversatt til mongolsk av Siregeti Guusi Chorji [19]

[rediger] Prajñāpāramitā sūtra i 8,000 vers

[rediger] Sanskrit-manuskripter

  • Fragmenter fra Bamyan 150-200 e.Kr.

I 1999 ble 56 fragmenter av Ashtasāhashrikā prajñāpāramitā fra Kushāna-perioden bragt fra Bamyan i Afghanistan til Norge av manuskript-samleren Martin Schøyen. Daterte til 150 - 200 e.Kr., er dette de eldste kjente sanskrit-fragmenter av teksten.

Fragmentene er fra et manuskript skrevet på palmeblader. Språket er såkalt «Buddhistisk Sanskrit» (sanskrit med elementer av prākrit). Manuskriptet stammer fra et kloster som tilhørte Mahāsanghika-skolen, og innholdet harmonerer ordrett med yngre sanskrit-manuskripter fra Pala-perioden.

  • Pala-manuskriptene 997-1150 e.Kr.

Pala-manuskriptene fra Nepal daterer seg fra omtrent år 1000 til 1150 e.Kr. De ble brukt som originaler i oversettelsen til Edward Conze.

Et av Pala-manuskriptene av Prajñāpāramitā i 8,000 vers, er det tidligst daterte illustrerte Indiske manuskript. Det er datert år 997 e.Kr., og dets illustrasjoner ble publisert i år 2000 med et forord av Dalai Lama.

Pala-manuskriptene er kopier av langt eldre tekster. Lingvistiske bevis, fremlagt av Edward Conze og andre, har gjort det mulig å lokalisere originaltekstene til Sør-India og datere dem til perioden 100 f.Kr. - 100 e.Kr.

[rediger] Den tibetanske oversettelsen

Pala-manuskriptene stemmer overens med den tibetanske oversettelsen. Den tibetanske oversettelsen av et sanskrit-manuskript med tittelen Ārya ashtasāhashrikā prajñāpāramitā (Den store prajñāpāramitā i 8,000 vers) ble kopiert i Katmandu-dalen i Nepal og bragt til klostrene i Tibet.

Kolofonen til den tibetanske oversettelsen [20] forteller at den ble oversatt ca 850 e.Kr. av munkene Shakyasena og Jnanasiddhi fra Nord-India og Dharmatashila, deretter igjen i 1020; deretter sammenlignet med mange Indiske manuskripter og kommentarer og revidert i 1030, i 1075 og i 1500.

Under styret til Narendra Deva og Udaya Deva, ble den kopiert i Nepal i året 999 e.Kr. for Sa-Sakya klosteret i Tibet. 1069 e.Kr. ble enda en kopi av teksten skrevet i Nepal for Nor-klosteret i Tibet.

[rediger] Kinesiske oversettelser

Teksten ble oversatt minst 10 ganger til kinesisk. Fire av disse oversettelsene er gått tapt:

Av Prajñāpāramitā i 8,000 vers er 6 oversettelser til kinesisk bevart. Den yngste oversettelsen, foretatt av Dānapāla i året 985 e.Kr., er svært lik Pala-manuskriptene fra Nepal. Denne likheten gjelder i mindre grad grad Xuán Zăngs oversettelse fra 660–663 e.Kr..

Forskjellen mellom de tidligste kinesiske oversettelsene og Pala-manuskriptene er imidlertid så store at det må ha eksistert minst to versjoner av teksten i Indisk språkdrakt i det første århundre e.Kr.

De seks bevarte kinesiske oversettelser er:

  • «Prajñāpāramitā om praktiseringen av Veien» (Dào xín bân ruò Jíng, 道行般若經) i 10 bokruller og 30 kapitler, oversatt av den Indo-Skytiske Lokakshema i årene 172 - 179 e.Kr. [21]
  • «Sūtra om å krysse det ubegrensede store lys» (Dà míng dù Jíng, 大明度經) i 6 bokruller og 30 kapitler, oversatt av Chih-chi’en i året 225 e.Kr. [22]
  • «Mahāprajñāpāramitā sūtra» (Móhê bânruò châo Jíng, 摩訶般若鈔經) i 5 bokruller og 13 kapitler, oversatt av Dharmapriya i året 382 e.Kr. [23]
  • «Mahāprajñāpāramitā sūtra» (Xião pĭn bānruò bōluómì Jīng, 小品般若波羅蜜經) i 10 bokruller og 29 kapitler, oversatt av Kumārajīva i året 403 e.Kr. [24]
  • «Den femte forsamlingens leksjon, den femte forsamlingens sekvens» (Sìhuì dì sìhuì xù, ㆕會第㆕會序) i 29 kapitler, oversatt av Xuán Zăng i årene 660–663 e.Kr. [25]
  • «Mahāprajñāpāramitā sūtra, mor til Buddha som føder den trefoldige Dharmapithaka» (med kapitler i sanskrit) (Fóshuō fó mŭ chū shēng sān fã cáng bānruò bōluómìduō Jīng, 佛說佛母出生㆔法藏般若波羅蜜多經) i 25 bokruller og 32 kapitler, oversatt av Dānapāla i året 985 e.Kr.[26]

I Xuán Zăngs oversettelse fra sanskrit til kinesisk i årene 663 e.Kr., er kapitlene 30 og 31 tilføyd slutten av utgaven på 100,000 vers, mens de mangler i hans oversettelse av utgaven på 8,000 vers.

[rediger] Ukategorisert Prajñāpāramitā sūtra

Dette er en forkortelse av versjonen på 8,000 vers, som bare er bevart i en kinesisk oversettelse fra sanskrit. Under tittelen «Den femte forsamlingens leksjon, den femte forsamlingens sekvens» (Wùhuì dì wùhuì xù, 五會第五會序), i 24 kapitler og 10 bokruller, utgjør den tekst nr 5 i Xuán Zăngs Prajñāpāramitā-bibliotek. [27]

[rediger] Kommentarer

Den eksegetiske tradisjonen til denne litteraturen er enorm. Kommentarer ble skrevet av mahāyāna-buddhister innenfor ulike skoler i India, Tibet, Sentral-Asia, Kina, Korea og Japan.

[rediger] Alle utgaver av den store prajñāpāramitā sūtra

[rediger] India

  • Kumārarīshibhadra: «En kort oppsummering av Prajñāpāramitā» (sanskrit: Prajñāpāramitā pindārtha nāma, tibetansk: Shes rab kyi pha rol tu phyin pavi don bsdus pa zhes bya pa). [28]
  • Buddha Shrī Jñāna: «En kommentar av vanskelige punkter (av den korte oppsummering» (sanskrit: Sañcayagātha Pañjika, tibetansk: Sdud pa tsigs su bcad pavi dkav vgrel). [29]
  • Dīpamkarashrījñāna [Ātisha] (982–1054): «Lampen. En kort oppsummering av meningen med Prajñāpāramitā» (sanskrit: Prajñāpāramitā pindhārthapradīpa, tibetansk: Shes rab kyi pha rol tu phyin pavi don bsdus sgron ma). [30]
  • Kampala: «Råd om Prajñāpāramitā» (sanskrit: Prajñāpāramitopadesha, tibetansk: 'Phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i man ngag). [31]

[rediger] Tibet

  • Minling Loken Dharmashri (1654–1717): «Nøkkelen til skattkammeret av Prajñāpāramitā» (sanskrit: Prajñāpāramitā koshatala nāma, tibetansk: Shes rab kyi pha rol tu phyin pavi mdsod kyi lde mig ces bya ba) [32]

[rediger] 100,000 vers

[rediger] India

  • Smrtijñānakīrti: «Meningen med de tre verker, de 100,000, de 25,000 og de 8,000 vers, som presentert konsistent i ’Erkjennelsens Juvel’» (sanskrit: Shatasāhasrikā Prajñāpāramitā Sūtra Traya-samānaartha-ashtha-abhisamayashāsanā), er bevart i en tibetansk oversettelse (tibetansk: Bum dang nyi-khri lnga stong-pa dang khri-brgyad stong-pa gsum don mthun-par-mngon-rtogs brgyad-du bstan-pa bzhugs-so) [33]
  • To kommentarer av Darñsthrasena: Begge kommentarene er kun bevart i tibetanske oversettelser. Den første er «En kommentar til Prajñāpāramitā i 100,000 vers» (sanskrit: Shatasāhashrikā Prajñāpāramitābrhattīkā, tibetansk: Shes rab kyi pha rol tu phyin pa vbum pa rgya cher vgrel pa) og ble oversatt av Surendrabodhi og Yeshe De. [34]
    Den andre er «En omfattende kommentar til den Opphøyde Prajñāpāramitā i 100,000 vers, Prajñāpāramitā i 25,000 vers og Prajñāpāramitā i 8,000 vers» (sanskrit: Ârya Shatasāhashrikā Pañchavimshatisāhashrikā Ashtādasha-sāhashrika Prajñāpāramitā brhartthīkā, tibetansk: P'hags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa vbum pa daq nyi khri lqa stoq pa daq khri brgyad stoq pavi rgya cher bshad pa), og ble også oversatt av Surendrabodhi og Yeshes De. [35]

[rediger] Tibet

  • Minling Loken Dharmashri (1654–1717): «En komplett kommentar til Prajñāpāramitā Sūtra i 100,000 vers» (tibetansk: Stoq-phrag-brgya-pavi rnam-par bshad-pa zhes-bya-ba, sanskrit: Shatasāhasrikā Prajñāpāramitā Sūtra Vivarana) [36]
  • Klong-rdol bla-ma ngag-dbang blo-bzang (1719–1794): «En kortfattet forklaring av de 108 emner behandlet i Shatasāhasrikā Prajñāpāramitā» (tibetansk: 'bum-gyi 'grel-rkang brgya-rtsa-brgyad ngos-'dzin) [37]
  • Mdo-mang («tilleggs-Sūtra'er» fra den muntlige tradisjon): En liten kommentar på 6 folier med den tibetanske tittelen Shes-rab-kyi pha-rol-tu phyin-pa stong-phrag brgya-pa'i don ma nor-bar bsdus-pa. ('bum chung). [38]

[rediger] Khotan

«Oppsummering av den 100-myriaders Mahāprajñāpāramitā» (Khotanesisk: Ssa-byūryi mahāprrajñāpārāme hīya hambeca) er en liten kommentar fra den Sentral-Asiatiske bystaten Khotan. Teksten ble oversatt av Baily i 1951.

[rediger] 25,000 vers

[rediger] India

  • Nāgārjuna (perioden 50–280 e.Kr.): Mahāprajñāpāramitâ Upadesha. Denne eksegese til Prajñāpāramitā i 25,000 vers, er den mest berømte av alle. Den er bare bevart i en oversettelse til kinesisk, i 100 bokruller – Dà zhì dù lùn (大智度論), foretatt av Kumārajīva i årene 402–405 e. Kr. [39] Nāgārjunas kommentar har 90 kapitler, den første med 51 underkapitler. Kommentaren har vært til uvurderlig hjelp for å forstå de andre kinesiske oversettelsene.
  • Maitreyanātha (200-årene): «Erkjennelsens Juvel, ordnet i vers. En Kommentar med råd om Prajñāpāramitā» (sanskrit: Abhisamayālankāra nāma Prajñāpāramitā Upadesha shāstra (kârikâ)) er bevart både på sanskrit og i en oversettelse til tibetansk (Shes-rab kyi pha-rol-tu phyin-pa’i man mga-gi bstan-bcos mngonpar rtogs-pa’i rgyan shes bya-ba’i thigs le’ur byas-pa), [40] foretatt av Go mi-'chi-med, Blo-ldan shes-rab (1059–1109). Maitreyanātha regnes som grunnleggeren av Yogācāra-skolen, og delte teksten inn i en serie av 8 progressive «erkjennelser» (abhisamayas):
    • Kunnskapen om fremtredelsesformer
    • Kunnskapen om veiene til opplysning
    • All-vitenhet
    • Den fulle forståelse av alle fremtredelsesformer
    • Den fulle forståelse av åndelig utvikling
    • Den gradvise opplysning
    • Den eneste, plutselige opplysning
    • Gjenforeningen med Dharmakaya
  • Vimuktasena (tidlig i 500-årene): «En forklaring av Erkjennelsens Juvel. En kommentar med råd til Prajñāpāramitâ i 25,000 vers» (sanskrit: Pañchavimshatisāhashrika Ārya Prajñāpāramitā Upadesha Abhisamayālañkarashāstrasya vrītti, tibetansk: 'Phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa stoq phrag nyi shu lqa pavi man qag gi bstan bcos mqon par rtogs pavi rgyan gyi vgrel pa) [41]
  • Vimuktasena (tidlig i 500-årene): «En forklaring av Erkjennelsens Juvel, ordnet i vers. En kommentar med råd til Prajñāpāramitā i 25,000 vers» (sanskrit: Pañchavimshatisāhashrika Ārya Prajñāpāramitā Upadesha Abhisamayâlañkarashāstrasya kārika brhattīkā, tibetansk: 'Phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa stoq phrag nyi shu lqa pavi man gag gi bstan bcos mqon par rtogs pavi rgyan gyi tsig levur byas pavi rnam par vgrel pa) [42]
  • Haribhadra (ca 750 e.Kr.): En alternativ oversettelse av Prajñāpāramitā i 25,000 vers til tibetansk (Shes rab kyi pha rol tu phyin pa stoq phragnyi shu lqa pa) av et sanskrit-manuskript fra Nepal (Pañchavimshātisāhashrika Prajñāpāramitā), med en kommentar av Haribhadra. Oversettelsen ble foretatt av Shāntibhadra. [43]
  • Dharmakīrtishrī: «En kommentar til "Illuminasjonen av vanskelige punkter", en kommentar til "Erkjennelsens Juvel", en kommentar til Prajñāpāramitā» (sanskrit: Abhisamayālañkāra nāma Prajñāpāramitā Upadeshāstravritti duravabodhāloka nāma thīka, tibetansk: Shes rab kyi pha rol tu phyin pavi man qag gi bstan bcos mqon par rtogs pavi rgyan zhes bya bavi vregl pa rtogs par dkav bavi snaq ba zhes bya bavi vgrel bshad) [44]
  • Prajñākaramati (ca 950–1030): «En oppsummering av kommentaren til "Erkjennelsens Juvel"» (sanskrit: Abhisamayālañkāravritti pindhārta, tibetansk: Mqon par rtogs pavi rgyan kyi vgrel pavi badus don) [45]
  • Dharmamitra, Abbot av Nalanda: «Vers med Perfekt Klarhet, en forklaring av "Erkjennelsens Juvel", en kommentar til Prajñāpāramitā» (sanskrit: Abhisamayālañkāra kārika Prajñāpāramitā Upadeshashāstrathika prasnnapada nāma, tibetansk: Shes rab kyi pha rol tu phyin pavi man qag gi bstan bcos mqon par rtogs pavi rgyan gyi tsig levur byas pavi vgrel bshad tsig rab tu gsal ba zhes bya ba). [46]
  • Ratnakīrti: «Den delen kjent som kommentaren til "Erkjennelsens Juvel"» (sanskrit: Abhisamayālañkāra vrītti kīrtikala nāma, tibetansk: Mqon par rtogs pavi rgyan gyi vgrel pa grags pavi cha zhes bya ba). [47]
  • Buddha Shrī Jñāna: «En blomsterkrans av visdommens blomsterkrans. En kommentar av "Erkjennelsens Juvel", en kommentar om råd om Overvinneren Prajñāpāramitā». (sanskrit: Abhisamayâlañkārābhagavati Prajñāpâramitā Upadeshashāstra vrītti Prajñapradīpâvalī nāma, tibetansk: Bcom ldan vdas ma shes rab kyi pha rol tu phyin pavi man qag gi bstan bcos mqon par rtogs pavi rgyan gyi vgrel pa shes rab sgron mavi phreq ba zhes bya ba) [48]
  • Ratnākarashānti: «En perfekt kommentar til "Erkjennelsens Juvel", ordnet i vers» (sanskrit: Abhisamayālañkāra kārika vrītti shuddhamatī nâma, tibetansk: Mqon par rtogs pavi rgyan gyi tsig levur byas pavi vgrel pa dag ldan zhes bya ba) [49]

[rediger] Kina

  • Jí Záng (吉藏, (549–623): Dà pìn yóu yì (大品遊意) [50]. Jí Záng var en nøkkelfigur i fornyelsen av den kinesiske Madhyamika-skolen.
  • Yuán xiăo (元曉): Dà huì dù jing zông yào (大慧度經㊪要). [51]

[rediger] Referanser

  1. ^ Hurvitz, Leon: The Jornual of American Oriental Society Vol 88, 1968, side 255
  2. ^ Watanabe, Shogo: «A comparative study of the Pancavimsatisahasrika Prajnaparamita», The Jornual of American Oriental Society Vol 114, No 3 (juli - september 1994), sidene 386-396.
  3. ^ Kenguyr: Shes Phyin, Khri Pa, bindene 14-25, tekst nr 8.
  4. ^ Ligeti nr. 746-757, bind 26-37
  5. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 5-6, tekst nr 220 [1]
    Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 1-6, tekst nr 1 [1]
  6. ^ Nalikanasha Dutt: Epigraphica Zeylanica, iii (1928-1933), sidene 5-14, L 1933, sidene 200-212
  7. ^ Derge Kenguyr: Shes Phyin, Khri Pa, bind 26-28, tekst nr 9
  8. ^ Derge Tenguyr: bind 184-186, tekst nr 3790: Shes rab kyi pha rol tu phyin pa stoq phrag nyi shu lqa pa
  9. ^ Ligeti nr 758-761, bind 38-41)
  10. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 55, side 47a
  11. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 221
    Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 7, tekst nr 2
  12. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 222
    Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 7, tekst nr 4
  13. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 223
    Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 7, tekst nr 3
  14. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 7, tekst nr 220 [2], bokrullene 401-478
    Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 1-6, tekst nr 1 [2]
  15. ^ Derge Kengyur: Shes Phyin, Khri Pa, bind 29-31, tekst nr 10
  16. ^ Ligeti nr 762-764
  17. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 220 [3]
    Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 1-6, tekst nr 1 [3]
  18. ^ Derge Kenguyr: Shes Phyin, Khri Pa, bind 31-32, tekst nr 11
  19. ^ Ligeti nr 765, bind 45
  20. ^ Derge Kengyur: Shes Phyin, Khri Pa, bind 33, tekst nr 12
  21. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 224
    Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 7, tekst nr 6
  22. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 225
    Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 8, tekst nr 9
  23. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 226
    Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 7, tekst nr 5
  24. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 227
    Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 8, tekst nr 7
  25. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 220 [4]
    Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 1-6, tekst nr 1 [4]
  26. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 228
    Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 67, tekst nr 1547
  27. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 220 [5]
    Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), tekst nr 1 [5]
  28. ^ Derge Tenguyr, Shes Phyin, bind 189, tekst nr 3797
  29. ^ Derge Tenguyr, Shes Phyin, bind 189, tekst nr 3798
  30. ^ Derge Tenguyr, bind 191, tekst nr 3804
  31. ^ Derge Tenguyr, bind 212, tekst nr 3919
  32. ^ Derge Tenguyr, bind 192, tekst nr 3806
  33. ^ Derge Tenguyr, Shes Phyin, bind 183, tekst nr 3789
  34. ^ Derge Tenguyr, Shes Phyin, bind 193-194, tekst nr 3807
  35. ^ Derge Tenguyr, Shes Phyin, bind 195, tekst nr 3808
  36. ^ Derge Tenguyr, Shes Phyin, bind 190, tekst nr 3802
  37. ^ To 6542, Da, folioene 1-16 i 1. bind av den trykte Gsung ’bum («samlede verker» av tibetanske og mongolske Lamaer og mystikere)
  38. ^ mdo-mang, no 102, folioene 322b-228a
  39. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 25, tekst 1509
    Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 25, 587
  40. ^ Derge Tenguyr: bind 182, tekst nr 3786
  41. ^ Derge Tenguyr: bind 182, tekst nr 3787
  42. ^ Derge Tenguyr, bind 183, tekst nr 3788
  43. ^ Derge Tenguyr: bind 184-186, tekst nr 3790: Shes rab kyi pha rol tu phyin pa stoq phrag nyi shu lqa pa.
  44. ^ Derge Tenguyr: bind 188, tekst nr 3794
  45. ^ Derge Tenguyr: bind 188, tekst nr 3795
  46. ^ Derge Tenguyr: bind 189, tekst nr 3796
  47. ^ Derge Tenguyr: bind 189, tekst nr 3799
  48. ^ Derge Tenguyr, bind 190, tekst nr 3800
  49. ^ Derge Tenguyr, bind 190, tekst nr 3801
  50. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 33, tekst nr 1696
  51. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 33, tekst nr 1697

[rediger] Litteraturhenvisninger

  • Pratap Chandra Gosha: Sher-phyin 3 volumes, Bibl. Ind. (Calcutta, 1888, 1890, 1891). sidene. 511,252,565. Frem til bampo 78 = skr. vol. II pg. 39, 14 = midten av kapittel 12 - fragmenter IOSC no. 107-109
  • Pratap Chandra Ghosa, Bibl. Ind., I, 146-148 (1902-1913), chap 1-14.
  • Bidyabinod: Mem. arch. Survey of India, 32, 1927
  • Nalikanasha Dutt: Pancavimsatisahasrika Prajnaparamtia, 1934. 2. utgave, Calcutta, R.N.Bhattacharya, 2000, ISBN 81-87661-04-6
  • Sten Konow: The first two chapters of Dashāsahashrikā, Avhandlinger utgift av det norske Videnskap-Akademi i Oslo, II, Kist. Filos. Klasse, 1941, no. 1, Oslo.
  • Sten Konow: Central Asian fragments of the Ad and of an unidentified text, Mem. Arch. Survey of India, 69 (1942)
  • H. W. Baily: Khotanese Buddhist Texts 1951
  • Edward Conze: Preliminary Note on a Prajñāpāramitā manuscript, JRAS, 1950, sidene 32-36.
  • Edward Conze: The Perfection of Wisdom in eight thousand lines and its verse summary, Four Seasons Foundation, San Francisco, 1973, 5. opplag 1995, ISBN 0-87704-048-6, Library of Congress Catalog Card No: 72-76540
  • Edward Conze: The Large Sutra on Perfect Wisdom with the divisions of the Abhisamayālañkāra, University of California Press, 1975, ISBN 0-520-05321-4, Library of Congress Catalog Card Number: 71-189224
  • Craig Jamieson: Perfection of Wisdom, Penguin Viking, New York, 2000 og Frances Lincoln, London, 2000.
  • Jens Braarvig (editor): Buddhist Manuscripts in the Schøyen Collection, Volume I, Hermes Publishing, Oslo, 2000, ISBN 82-8034-001-7
  • Jens Braarvig (editor): Buddhist Manuscripts in the Schøyen Collection, Volume II, Hermes Publishing, Oslo, 2002, ISBN 82-8034-003-3

[rediger] Se også

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Den_store_prajnaparamita_sutra»
Personlige verktøy
Opprett en bok