Den slesvig-holstenske flotiljen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den slesvig-holstenske flotiljen var en mindre flåteorganisasjon av den provisoriske regjeringen i Kiel som gikk til opprør mot Danmark i mars 1848. Opprørerne ønsket en opprettelse av en slesvig-holstensk stat. Den tyske flåten hadde ingen flåtefartøyer av militær anvendelse i begynnelsen. Danmark kunne derfor ha overherredømmet til sjøs utenfor havnene i Schleswig-Holstein med deres orlogsflåden.

Den danske flåten sendte flere fartøyer med korvetten «Najaden» som flaggskipet til farvannet omkring øya Als som med sin beliggenhet dominerte hertugdømmet Slesvigs østkysten. Derfra kom de danske orlogsskipene inn i flere episoder hvor de første skudd i krigen ble løst fra begge parter i slutten av mars og begynnelsen av april 1848. I en av disse episodene tok kapteinløytnant Magnus Suenson sin briggen «St. Thomas» inn i havnen i Åbenrå der dampskipet «Christian Der Achte» lå fortøyet. Med støtte av to hjuldampskiper, «Hekla» og «Geiser», ble dampskipet erobret uten kamp.

Det var den første sjømilitære begivenheten under den første slesvigske krigen som ikke tok slutt før ved nyttårsdagen den 1. januar 1851. Tross det nærmeste totale overherredømmet til sjøs for danskene hadde de slesvig-holstenske opprørerne skapte en flotilje av bevæpnede dampskiper og kanonbåter som dermed tok opp kampen for å bryte blokaden og for å forhindre danske bevegelser mot egne kyst.

Denne flotiljen var spesielt aktivt i det siste krigsåret etter Slesvig-Holsten var overlatt til seg selv mot den danske regjeringens overmakten. Det kom til flere sjøtrefninger mellom sjøstridskreftene, den meste kjente er Trefningen ved Neustadt 20. juli 1850 mellom dampkanonbåten «Von Der Tann» og det danske dampskipet «Hekla». Under denne trefningen ble den slesvig-holstenske kanonbåten ødelagt av danskene.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Halfdan Barfod, Vor Flaade i Fortid og Nutid bind 1, Fredericia, 1942

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]