Den russiske hær under første verdenskrig
Den keiserlige russiske hær bestod i 1914 av cirka 1,3 millioner soldater. Russland eller Det russiske imperiet (på den tiden), kunne kalle inn cirka 26 millioner menn i reserve, men de hadde bare rundt 4 millioner av dem i reserven. I Europa trodde man at den russiske hæren ville ha en dampveivalseffekt, men dette skjedde aldri. Russland mistet 3 millioner soldater bare i 1915. Ofte var det bare én offiser per 1 000 soldater. Mannskapene var dårlig trent og Russland led store tap. Noen ganger fikk bare hver tredje soldat våpen og taktikken var at når den soldaten døde skulle neste soldat ta opp våpenet og fortsette. Fabrikkene klarte bare å lage 70 000 rifler i måneden og dette lå langt under krigens behov. Produksjonen burde vært minimum på 200 000 gevær i måneden. En viktig grunn til at det gikk så dårlig for russerne under 1. verdenskrig, var at de ikke hadde forutsett en langvarig krig. Derfor måtte russerne importere over 2 millioner rifler som skapte kaos fordi de brukte opptil 10 ulike typer rifler. Russisk kavaleri brukte blant annet lanser og sabler som hovedvåpen.
I 1916 var den russiske hæren bedre utrustet, men senere ble Russland rammet av økonomiske problemer og soldatene fikk ikke dekket vesentlige behov som klær og mat. Til slutt kunne de ikke sende flere soldater mot tyskerne og de måtte derfor kapitulere.
Aleksej Brusilov[rediger | rediger kilde]
Aleksej Brusilov var den mest suksessrike russiske generalen under den første verdenskrigen. Han ledet Russlands åttende armé gjennom en rekke slag og kunne vise til mange seire. Brusilov satte i gang en offensiv i Galicja sommeren 1915, og de østerriksk-ungarske styrkene ble fullstendig nedkjempet. På under en uke ble 193 000 østerriksk-ungarske soldater tatt til fange. Han tok senere kommando over sørvestfronten i 1915 som følge av sitt lederskap i Galicja. Etter februarrevolusjonen i 1917 fikk Brusilov kommando over hele den russiske hæren.
