Den polsk-ukrainske krigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den polsk-ukrainske krigen
Konflikt: Ukrainske frigjøringskrig
Den polsk-ukrainske krigen
Kartet viser grensene etter den polske avslutningen av beleiringen av Lviv i november 1919 og den polske grensen ved elven Zbruch ved krigsslutt, med Øst-Galicia (vist i blått) under polsk kontrol.
Dato 1918-1919
Sted Øst-Galicia, Karpatene, karpatisk Ruthenia, Volhynia, Bukovina, dagens Ukraina, Polen, Romania
Resultat
Polsk seier
Parter
Polen Polen

Romania Romania

Ungarn Ungarn

Tsjekkoslovakia Tsjekkoslovakia
Ukraina Den vest-ukrainske folkerepublikk

Ukraina Den ukrainske folkerepublikk

Ukraina Hutsul republikk

Ukraina Komancza republikk
Kommandanter
Polen Józef Piłsudski

Polen Józef Haller

Polen Waclaw Iwaszkiewicz

Polen Edward Rydz-Śmigły
Ukraina Jevhen Petrusjevytsj

Ukraina Oleksander Hrekov

Ukraina Mykhailo Omelianovytsj-Pavlenko

Ukraina Symon Petliura
Styrker
Polen Polen 190 000

Romania Romania 4 000

Ungarn Ungarn 620 - ?
Ukraina Den vest-ukrainske folkerepublikk 70 000 - 75 000[1] eller over 100 000[2]

Ukraina Den ukrainske folkerepublikk 35 000

Ukraina Hutsul republikk 1 100

Ukraina Komancza republikk 800
Tap
10 000 15 000

Den polsk-ukrainske krigen var en krig mellom Polen og Ukraina fra 1. november 1918 til 17. juli 1919 og dreide seg om kontrollen over den østlige delen av Galizia.

Det var komplekse nasjonalitetstilhøve i den østerriksk styrte provinsen Galizia. Særleg var det maktkamp mellom polakker og ukrainerne, som begge hadde nasjonalistiske rørsler, med motsette mål.

Galizia var et stort område, der polakkene var i flertall i vest, der blant annet byen Krakow ligger, mens ukrainerne var i flertall i den østlige delen, der blant annet byen Lviv ligger (i selve byen Lviv var ukrainere ellers ikke i flertall – det var flere polakker og jøder der). Ukrainerne ønsket å dele Galizia i to, mens polakkene ikke ville det.

Da Østerrike-Ungarn kollapset i 1918, ble det opprettet et ukrainsk nasjonalråd, Rada, som vedtok at de ville opprette en stat i hele Vest-Ukraina. I månedsskiftet oktober-november tok ukrainsk milits kontroll over Lviv. Den vest-ukrainske folkerepublikken ble proklamert med Lviv som hovedstad. Denne staten krevde kontroll over Øst-Galizia, inkludert deler av Karpatene, Volhynia, karpatisk Ruthenia og Bukovina. I Lviv var ukrainerne entusiastiske, jødene nøytrale og polakkene sjokkerte.

Polsk milits ble opprettet og startet væpnet motstand. En enhet polske soldater kom til byen etter to uker med kamp, og jaget ukrainske styrker ut. Men de holdt fram kampen utenfor byen til mai 1919. Etter å ha tatt Lviv, opprettet polske myndigheter ellers interneringsleirer for ukrainske aktivister.

I desember 1918 brøt kampene ut i Volhynia, men polakkene vant viktige seirer i 1919 da nye velutstyrte hæravdelinger kom til fra Polen. De hadde også franske militærrådgivere og utstyr, som egentlig skulle brukes mot bolsjevikene, men som polakkene også brukte mot de ukrainske nasjonalistene. Ukrainerne fortsatte kampen, og presset polakkene tilbake. Men snart måtte de avblåse offensiven på grunn av mangel på ammunisjon. Josef Pilsudski leddet nå de polske styrkene og drev ukrainerne tilbake, svekte som de var av mangel på skudd og annet utstyr.

Den 17. juli ble en våpenhvileavtale undertegnet. Den 21. november 1919 ga ledelsen for Fredskonferansen til seiersmaktene i Paris Øst-Galizia til Polen. Den 21. april 1920 opprettet Pilsudski og den ukrainske lederen Semen Petlura en allianse, der Polen lovet Petlura støtte i Kiev-offensiven mot Den røde armé til gjengjeld for at han godtok å miste Øst-Galizia. Dette førte til at vest-ukrainske ledere gikk i eksil i Wien. De påvirket britiske og franske ledere, i det de viste til det utvilsomme ukrainske flertallet i området, og Folkeforbundet vaklet og syntes i 1921 å være tilbøyelig til å trekke tilbake godtagelsen av Polen sin kontroll der. Men etter at Polen hadde lovet autonomi for Øst-Galizia, ga Folkeforbundet Polen rett til å styre der. Polen brøt sine løfter.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Voldshandlingene i området fortsatte likevel fredsavtalen: Allerede før fredsavtalen var inngått var en ny konflikt i den polsk-sovjetiske krig begynt, her ble ironisk nok Polen og Den ukrainske folkerepublikk allierte mot Sovjet-Russland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lev Shankovsky. Ukrainian Galician Army. Encyclopedia of Ukraine. Vol. 5. 1993.
  2. ^ William Jay Risch. The Ukrainian West: Culture and the Fate of Empire in Soviet Lviv. Harvard University Press. 2011. p. 30.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Polish-Ukrainian War – bilder, video eller lyd