Optisk telegraf
Optisk telegraf er en mekanisk forgjenger for dagens telekommunikasjonssystem og ble oppfunnet i 1792 av franskmannen Claude Chappe.
De optiske telegrafstasjonene ble plassert på steder der man hadde fri sikt til neste stasjon, for eksempel på høyder i skjærgården. Hver stasjon var et ledd i en kjede og en melding ble gjentatt fra stasjon til stasjon inntil den nådde sluttstasjonen og mottakeren kunne hente den der. I en rekke europeiske land ble det opprettet optiske telegraflinjer, som tjente både sivile og militære formål. I Sverige var det blant annet en optisk telegraflinje som gikk tvers over landet, fra Göteborg til Stockholm.
[rediger] Klaffetelegrafen
En variant, klaffetelegrafen, ble oppfunnet av franskmannen Claude Chappe i 1789 og utviklet av svensken Abraham Niclas Edelcrantz i 1794. Den besto av en mast med ti jernplater som kunne stilles i ulike posisjoner. Det er en slags optisk telegraf med seks bevegelige klaffer. Hver klaff kunne settes i tre forskjellige stillinger som stod for tre ulike tall. Tallkombinasjoner stod videre for koder som kunne leses i en kodebok. Det kunne dannes opptil 1024 ulike kombinasjoner. Med en kodetabell representerte dette 1024 forskjellige meldinger. Ved hjelp av dette kunne man kommunisere mye raskere over lengre avstander. Under gode værforhold kunne en melding bli sendt over 200 km på 20 minutter. Klaffetelegrafen fikk stor betydning under Napoleonskrigene.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
 |
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til: Optisk telegraf |
