Den onde sirkel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den onde sirkel
Forfatter(e)Ingvar Horg
SjangerRoman, dystopi
Utgitt1965
ForlagAschehoug
Sider151

Den onde sirkel er en norsk dystopisk roman av Ingvar Horg, utgitt på Aschehoug forlag i 1965. Romanen var forfatterens debut og eneste utgivelse.[1]

Motiv[rediger | rediger kilde]

Romanens handling foregår i sin helhet i Komplekset, et lukket samfunn strukturert som et gigantisk fengsel. Innbyggerne lever bak gitter, i celler, men er ikke fanger. Det antydes en verden utenfor, menneskene i Komplekset har tidligere «arbeidet på markene utenfor» men er enten utvalgt eller har gjort seg fortjent til Komplekset. Innenfor murene hersker en ekstrem klatre- og prestasjonskultur. Man avanserer på andres bekostning, forfremmes fra en korridor til en bedre korridor, fra en celle til en bedre celle. Med avansement følger plikter og privilegier. Overvåkningen blir mer total. Disiplineringen mer nevrotisk. Ritualene mer obsessive. Uniformene blir trangere, selv kroppen stives opp med trange lærhylstre. Kampen mann mot mann for å gå videre intensiveres. Målet er en plass i Kommandotårnet, blant den styrende eliten. De som ikke holder ut lobotomeres. Opprørere mot Systemet henrettes. Angsten som drivkraft dyrkes.

«Framme ved den store svingtrappa ser han opp mot Kommandotårnet. Nå om dagen er lyskasterne satt ut av funksjon, men han vet godt at de følger med. Snart vil de vel få rapporten fra doktor Hahn. Kanskje de vil gripe ham alt i morgen og få ham operert? Nede i svingtrappa arbeider de med å forsterke nettingen. Det er for å forhindre flere selvmord. I det siste hadde det vært nok så mange som hadde kastet seg ut her.
Da han svinger inn til U 15, ser han igjen den hvite raden av ansikter presset mot gitteret. Han dukker seg, haster avsted med øynene festet til Korridorsjefens vindu innerst i gangen.
Heldigvis setter høyttalerne i med det samme. Den harde stemmen skjærer gjennom ham:
-Dette er Metallstemmen. Dette er Metallgudens bud. Dere skal ikke leve. Bare eksistere. Ikke leve. Bare eksistere. Husk at konkurransen er hard. Husk at livet skal være en kamp. Husk at de hardeste når lengst. Se på enerne. Slik skal dere bli. Jag videre. Bedre, bedre, bedre, best. Bare den sterkeste blir aktet. Heller aktet av hundre enn elsket av en. Snart er dere i Tårnet. Der må man være sterk. Der skal dere slå dere fram. Der skal dere vise de andre. Der skal de få se. Da skal de få igjen. Bli sterk. Styrken er mektig, for den hører angsten til. Og angsten er sterkere enn alt. Ingen kan fri seg fra angsten. Ingen kan fri seg fra barndommen.»
[2]

Handling[rediger | rediger kilde]

Det skumles om at den unge herr Ring, også kalt Gutten, er Rådskandidat. Selv er han en tviler. Til slutt har han valget mellom avansement eller lobotomering. Han velger en tredje vei, og under en seremoni der han skal sverge troskap til Systemet avsverger han det i stedet. Han blir henrettet på «Jernkorset».

Omtale[rediger | rediger kilde]

I et intervju i Aftenposten[3] omtaler Horg boken som «en fremtidsroman», «et skremmeskudd» og «en lignelse». Blant tendenser som har spilt inn på hans analyse av fremtiden nevner han samtidens stadig tydeligere tendens mot totalitære regimer og trang til underkastelse. Videre at konkurransesamfunnet frembringer en «mennesketype som stadig blir mer misfornøyd med tilværelsen». Han nevner avkristning som en av årsakene til at mennesker «overtar til gjengjeld klatresamfunnets vulgære livsfilosofi – at det som betyr noe er å albue seg frem gjennom verden». Bokens funksjon som lignelse ble også bemerket av anmelderne.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ifølge Norsk bokfortegnelse
  2. ^ Ingvar Horg: Den onde sirkel, side 24-25
  3. ^ «Debutant skyter et skremmeskudd», Aftenposten, 18. november 1965