Den nye statskirkeordningen (2008)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Den nye Statskirkeordningen (eller «Kirkeforliket») er betegnelsen på en større endring/reform av forholdene mellom kirke og stat i Norge. Forliket ble presentert av regjeringen i april 2008 og trådde i kraft i mai 2012. Forliket medfører betydelige endringer i Grunnloven og vil blant annet føre at kirken selv vil få retten til å utvnevne biskoper og proster via demokratiske valg. Den gamle ordningen med at regjeringen utnevner biskoper i kirkelig statsråd vil dermed falle bort.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Ambox outdated serious.svg
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.

På en pressekonferanse den 10. april 2008 opplyste kirkeminister Trond Giske at det er enighet på Stortinget om et bredt forlik («kirkeforliket») om forholdet mellom stat og kirke. Alle partiene på Stortinget står bak forliket, som blant annet innebærer at Den norske kirke får utnevne biskoper selv.[1] Kravet om at minst 50% av regjeringens medlemmer faller også bort. Statskirken vil fremdeles bestå, men båndene mellom stat og kirke blir betydelig løsere.

Den nye ordningen er av flere[hvem?] omtalt som den største endringen av Statskirka på flere hundre år.

Det sentrale punktet for opposisjonspartiene er at Kirken nå skal få anledning til å utnevne sine egne biskoper og proster. Men det vil ikke skje før tidligst 2011, og først etter at kravene om økt demokrati er innfridd. Partiene var enige om at det skal gjennomføres en demokratireform i Den norske kirke i løpet av 2011. Denne reformen skal skje i samarbeid med Kirken selv, og skal gi Kirkens organer en sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene. Reformen skal gjennomføres med utgangspunkt i Bakkevigutvalgets innstilling.[2]

Partiene[rediger | rediger kilde]

KrF er det partiet som har ivret mest for reformen, mens Sp har vært det partiet som har vært mest kritisk til endringen.[3] SV har også stilt seg positive til reformen, men ønsker helst et fullstendig skille mellom kirke og stat.[2]

Sps talskvinne, Inger Enger presiserte flere ganger torsdag at statskirken ikke blir avskaffet. Hun uttalte at «Det skjer ingen fundamentale endringer. Det har vært en utvikling på gang lenge og vi har gått med på å føre denne utviklingen videre». Høyres talskvinne, Ine Eriksen Søreide, uttalte at «Det som nå gjøres er et historisk steg i retning av en avvikling av statskirkeordningen». Odd Einar Dørum (Venstre) sier at avtalen er en historisk viktig begynnelse for å løsne båndene mellom stat og kirke. Anders Anundsen (Frp) sier at avtalen befrir kirken fra politisk og sentral overstyring, Rolf Reikvam (SV) sier han gikk med på avtalen fordi den beveger seg i retning av en løsrivning fra staten slik SV ønsker.[2] Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) sier «avtalen er historisk» og at «den innebærer et bredt grunnlag for videre behandling av spørsmålet». Han understreker at «forliket sikrer fortsatt folkekirke samtidig som interessene til andre tros- og livssynssamfunn ivaretas på en bedre måte».[4]

Organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Kirkerådet mener at avtalen fører til et ryddigere forhold mellom stat og kirke. Dets direktør, Jens-Petter Johnsen, uttalte at «Det er meget viktig at staten legger til rette for at Kirken fortsatt skal være den samme åpne og landsdekkende folkekirken. Vi får også styrket de demokratiske ordningene».[2]

Human-Etisk Forbund ble svært begeistret over forliket og deres leder, Åse Kleveland, uttalte til NRK at «Kirken blir nå anerkjent som et likeverdig trossamfunn på linje med andre. Et fullt og helt skille er dette ikke, men vi gleder oss over at kompromisset gikk lenger i retning av vårt syn enn vi har hatt grunn til å frykte». Hun uttalte videre at «Norge nå vil gå fra å ha et grunnlovsfestet trossamfunn til å grunnlovsfeste demokrati, rettsstat og menneskerettigheter».[5]

Det som ikke endres med kirkeforliket[rediger | rediger kilde]

  • Den norske kirke skal ha særskilt forankring i Grunnloven.
  • Kirkens organisering og virksomhet skal fortsatt reguleres ved en egen kirkelov.
  • Staten skal fortsatt lønne og ha arbeidsgiveransvaret for biskoper, proster, prester og andre som tilsettes i kirkelige stillinger av kirkelige organer. Det vil si at disse fortsatt skal være statstjenestemenn.
  • Den regionale og sentrale kirkelige administrasjonen skal fortsatt være en del av statsforvaltningen.
  • Dagens finansieringsordninger for Den norske kirke videreføres. Det innebærer blant annet at det ikke innføres medlemsavgift i Kirken.
  • Forvaltningsloven og offentlighetsloven skal fortsatt gjelde for lovbestemte kirkelige organer.
  • Staten skal fortsatt sørge for at kommunene har lovbestemt plikt til å finansiere den lokale kirkes virksomhet.
  • Den kommunale representasjonen i kirkelig fellesråd videreføres som i dag.

Kilde: ABC nyheter[2]

Kritiske reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Generalsekretær i Indremisjonsforbundet, Karl Johan Hallaråker, stilte seg skeptisk til kirkeforliket og i særdeleshet til at bispeutnevnelsene i fremtiden skulle avgjøres av folket i demokratiske valg. Han uttalte til NTB at «I dag har vi politikernes ansvarlige linje, selv om den er kontroversiell. Nå blir den byttet ut med folkets lunefulle innfall gjennom direkte valg». Han uttalte videre at «jeg ønsker ikke at staten skal ha ansvaret for bispeutnevnelser, men sier at folket ikke er bedre. Vi trenger en nødvendig sil for å beholde læregrunnlaget. I dag har vi indirekte valg til bispedømmerådene. Framtidige bispevalg bør også skje gjennom en slik filtrering».[6] Han uttrykte også en frykt for at Norge skulle få en politisert kirke.[7]

Reaksjonene fra Senterungdommen var særlig sterke der deres leder, Christina Ramsøy, uttalte at «At Senterpartiet ikke er tøffe nok til å stå på sitt standpunkt i denne saken, er veldig trist. Det er vår generasjon som fort kan oppleve en tid med en helt annen kirke enn den folkekirken vi kjenner i dag». Hun uttalte videre at «Den løsningen Senterpartiet er med på i dag, er ikke i tråd med Senterpartiets program og er ikke i tråd med flertallet i folket».[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Kirkeforlik i havn». Aftenposten 10. april 2008
  2. ^ a b c d e «Løsere bånd, men fortsatt statskirke». ABC Nyheter / NTB 10. april 2008
  3. ^ «Kirken får utnevne egne biskoper». VG Nett 10. april 2008
  4. ^ «Kirken får selv utnevne biskoper». Nettavisen 10. april 2008
  5. ^ «Human-Etisk Forbund jubler». NRK Nyheter 10. april 2008
  6. ^ «Indremisjonsforbundet skeptisk til kirkedemokrati». adressa.no / NTB 10. april 2008
  7. ^ «Ikke bedre at folket styrer kirken». NRK Nyheter 10. april 2008
  8. ^ «Enighet om kirkeforlik». Nationen / NTB 10. april 2008. Arkivert fra originalen.