Den norske kirkes lærenemnd

Den norske kirkes lærenemnd ble opprettet ved kongelig resolusjon 19. februar 1988. Den ble nedlagt fra årsskiftet 2016/201 etter vedtak på Kirkemøtet i 2016. Lærenemnda var et selvstendig sakkyndig organ som etter anmodning gav uttalelse i saker som gjaldt den evangelisk-lutherske lære (kirkeloven § 27).

Lærenemnda ble opprettet etter forslag fra et offentlig utvalg, det såkalte Læreutvalget, som la fram sin innstilling i 1985 (NOU 1985:21 Den norske kirken og læren). Formålet med opprettelsen av dette organet var å etablere en prosedyre for behandling av læresaker som «ivaretar det hensyn at kirken selv må få avgjøre spørsmål av teologisk art og karakter».

Læresak kunne reises for lærenemnda av Kongen. Læresak mot prester og kateketer kunne reises av biskopen i det bispedømme hvor vedkommende gjorde tjeneste. I andre saker enn tjenestesaker og tilsettingssaker kunne også Kirkemøtet anmode om uttalelse fra lærenemnda.

Lærenemnda hadde ingen forvaltningsmyndighet. Nemnda var ikke overordnet eller underlagt andre instanser i Den norske kirke. Den avgav uttalelse til den instansen som hadde forelagt saken. Det var opp til organer med relevant myndighet å følge opp lærenemndas uttalelse og eventuelt trekke forvaltningsmessige konsekvenser.

Lærenemnda hadde i alt 20 medlemmer og bestod av alle tjenestegjørende biskoper i Den norske kirke, tre teologisk sakkyndige oppnevnt av de tre teologiske fakulteter, to teologisk sakkyndige valgt av Kirkemøtet for inntil fire år og fire leke medlemmer valgt av Kirkemøtet for inntil fire år. Leder av lærenemnda var professor Torleiv Austad.

Etter at lærenemnda ble nedlagt, er det Bispemøtet som etter anmodning gir uttalelse i saker "der noen er klaget inn for å lære eller opptre i strid med Den norske kirkes bekjennelse".