Den nordiske rase
Den nordiske rase var en raseinndeling av mennesker hvor hvite mennesker («den hvite rase») (og ved dens forlengelse, folk i Europa) ble forsøkvis kategorisert og inndelt av antropologer på begynnelsen av 1900-tallet. Debatter om dette emnet er i dag hovedsakelig betraktet som ikke vitenskapelig (og dermed uten praktisk nytteverdi), men ideologisk.[1] Ideologier som fremmer rasistisk overlegenhet hevder at den såkalte nordiske rase, da særlig germanske folk, består av nordiske overmennesker på grunn av en medfødt egenskap for lederskap[2], og underforstått en tilsvarende nedvurderinger av mennesker fra andre raser.
Disse ideologiene, stundom kalt «nordisk tankegang» eller «nordisme», var rådende hovedsakelig på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Disse tankene hadde en betydelig innflytelse på nazistisk ideologi.[3] Nazismen betegnet den såkalte nordiske rasen som «arisk».
Ved 1930-tallet kom det voksende kritikk mot den nordiske modellen i Storbritannia, USA og andre land. Blant annet hevdet den britiske historikeren Arnold J. Toynbee i boken A Study of History (1934) at ideologien ikke hadde noen mening da historien viste at de mest dynamiske sivilisasjoner i verden har oppstått fra kulturer bestående av mange folkeslag. I sørlige Europa fikk ideologien mindre innflytelse.
Ripleys konsept om «en nordisk rase»[rediger | rediger kilde]
Teorien gikk ut på at europeere var delt inn i separate rasekategorier. I boken The Races of Europe (De europeiske raser, 1899) fremmet den amerikanske økonomen og raseteoretikeren William Z. Ripley (1867 – 1941) en tredelt rasemodell[4], som senere ble popularisert av den amerikanske advokaten og antropolgen Madison Grant. Den delte europeere inn i tre undergrupper: Nordic («nordisk»), Alpine («Alpene») og Mediterranean («Middelhavet»); det vil si nordlige, midtre og sørlige Europa.
Den såkalte nordiske rasen holder til i Nord-Europa, hovedsakelig (men ikke utelukkende) blant germansk-talende, og ble karakterisert ved høy høyde, slank bygning, lang skalle, et noe smalt ansikt, lys hud, skarpskårne ansiktstrekk, høye kinnben, smal og rett nese, rett eller svakt bølget (kan være krøllete i barndommen) lyst hår eller lyst brunt (kan mørkne med alderen og bli brunt/mørkebrunt), og dyptliggende blå, grå eller blågrønne øyne.[trenger referanse]
Grunnet forskjellig depigmentasjon, var det ikke uvanlig at folk fra den nordiske rase, som nazistene kalte den «ariske», hadde mørkt hår, selv om nazistiske propagandaplakater ofte avbildet den typiske «arier» som blond.[5][6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Se: Lutzhöft 1971: 13.
- ^ Gregor, A James (1960): «Nordicism Revisted». Phylon: 352–360.
- ^ Center for Holocaust and Genocide Studies: «Racism: elimination of human beings of minor value». University of Minnesota.
- ^ Ripley, William Z. (1899): The Races of Europe: A Sociological Study (New York: D. Appleton and Co., 1899)
- ^ Higham, John (2002): Strangers in the Land: Patterns of American Nativism, 1860-1925. Rutgers University Press. Side 273. ISBN 0813531233.
- ^ Turner, Bryan S. (1998): The Early Sociology of Class. Taylor & Francis. Side 241. ISBN 041516723X.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Lutzhöft, Hans Jürgen (1971): Der Nordische Gedanke in Deutschland 1920-1940. (Tysk) Stuttgart. Ernst Klett Verlag.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Forskning.no: Den overlegne rase