Den koptiske salmeboken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den koptiske salmeboken er en samling av religiøse tekster fra manikeismen; den ble funnet i tempelruinen Medinet Madi i 1929 og inneholder om lag 360 salmer og tekster som ble brukt av manikeerne i Egypt under deres gudstjenester.[1]

Tekstene er skrevet i forskjellige sjangre og for ulike situasjoner: Bema-salmene er skrevet til den årlige bema-høytiden til minne om Manis lidelse og død. Andre salmer er «rettet til Jesus som frelser, eller beskriver sjelens trengsel i materiens verden». En annen kategori kalles Salmer for vandrere, dette henspiller på at «menneskene er fremmede i verden, stadig på vandring for å finne tilbake til hjemlandet, Lysets rike.»[1].

Et utvalg av salmene er oversatt til norsk i antologien Manikeiske skrifter, 2011.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kilde for sitat og vurderinger er Einar Thomassens innledning til Manikeiske skrifter, 2011