Den kinesiske melkeskandalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tomme hyller i et Carrefour-supermarked i Kina. Alle kinesiske meieriprodukter er fjernet fra hyllene. Også melkevarehyller i naboland til Kina så slik ut de første dagene etter at skandalen ble internasjonalt kjent – Kinas melkeeksport har vært betydelig i Sørøstasia.

Den kinesiske melkeskandalen er en sak som trengte gjennom i offentligheten i september 2008 og handlet om problemer med kvaliteten og kontrollen med matvarer i Kina, der melk og morsmelkserstatning mange steder er blitt tilsatt melamin, et kjemikalium som i slik sammenheng kan gi nyrestein og urinveislidelser.[1][2]

Utbruddet i offentligheten[rediger | rediger kilde]

Den 22. september meddelte det kinesiske helsedepartement at antallet barn som var blitt syke fordi de hadde drukket melkeprodukter med melamin, var kommet opp i 53 000, hvorav 13 000 var blitt innlagt på sykehus, og at 80 % av de innlagte er yngre enn to år.[3] Minst fire spedbarn var døde. Mange av produktene kom fra Kinas eldste og mest respekterte firma i bransjen, Sanlugruppen, men også 22 andre firmaer var i mindre grad rammet, blant annet Mengniu, Yili og Yashili.

Det danske Arla Foods er partner med og eier en mindre del av Mengniu. Det norske oljefondet hadde investert NOK 94 millioner i Mengniu.[4]

I desember ble de offisielle overslag over ofre oppjustert. Det var nå seks barn hvis død kunne sikkert tilbakeføres til melkeforgiftningen, mens antall barn som var blitt syke, var tallfestet til nesten 300 000. Fortsatt lå rundt 850 barn på sykehus med nyreproblemer. Av dem var tilstanden til 154 barn alvorlig.

Korrupsjonsanklager[rediger | rediger kilde]

Saken gjenåpnet kontroverser og anklager om politisk korrupsjon i Kina og skadet også landets rykte som matvareeksportør. Minst elleve land innstilte all import av kinesiske meieriprodukter. Mange arrestasjoner fulgte i skandalens kjølvann, og lederen for Sanlu, borgermesteren av Shijiazhuang (Ji Chuntang), en rekke embedsmenn på provinsregjeringsnivå og direktøren for statsadministrasjonen for kvalitetstilsyn, inspeksjon og karantene ble oppsagt eller tvunget til avgang.[5] I januar 2009 kom dessuten dødsdommer fra domstolen i Shijiazhuang mot to av de avsvarlige, en bonde og en forretningsmann. Dødsdommene ble eksekvert i november samme år. De to var dømt for å ha produsert og solgt flere hundre tonn melamin-tilsatt melk og melkepulver.[6]

Det viste seg at melaminforurensningen rammet både drikkemelk, melkepulver og andre melkeprodukter, som Kinas kanskje mest populære sukkertøy White Rabbit, som er tilvirket med melk som viktig ingrediens. Kinesisk eksport av melkeprodukter ble raskt lammet av avsløringene.

Melaminets kjemisk struktur viser hvor sterkt stoffet er preget av nitrogen.

Tilsetningens hensikt[rediger | rediger kilde]

Melk kan selges for en høyere pris hvis den er rik på protein; i Kina ser det ut til at melken noen ganger først var blitt utvannet, og at melaminet var ment å tilsløre dette.

Det menes at melamin er blitt tilsatt delvis av enkelte bønder og melkeprodusenter, men fremfor alt av mellomhandlere, for å gi inntrykk av at deres melk var rikere på protein enn den faktisk var. En metode til måling av protein oppfunnet av den danske kjemiker Johan Kjeldahl, som er alminnelig anvendt og som også anvendes i Kina, er basert på måling av nitrogen. Og nettopp tilsettelse av melamin gir på grunn av sitt høye nitrogeninnhold kunstig høye resultater med Kjeldahls metode, uten å avsløre nærværet av melamin. Heller ikke den konkurrerende dumasmetoden for proteinkontroll ville ha fanget opp problemet.

I tillegg til at melamin i seg selv er farlig for spedbarn, så er det meget som tyder på at man ikke engang har benyttet helt rent melamin. Den rene vare kostet i Kina 11 000 yuan pr. tonn, mens uren vare, som altså innebærer en rekke tilleggsrisikoer helsemessig, hadde en markedspris på 700 yuan pr. tonn.

Det viste seg stigende utilfredshet blant kineserne over at leveranser av melk til atletene ved de olympiske leker ble sjekket for melamin, mens det samme ikke skjedde med leveranser til alminnelige matvarebutikker, og det antydet at skandalen hadde vært kjent gjennom en lengre periode innen visse deler av det kinesiske statsapparat.[7]

Hjelp til rammede bønder[rediger | rediger kilde]

Kinesiske myndigheter kunngjorde i oktober at de ville gjøre sitt ytterste for at uskyldige i produksjonskjeden skulle skjermes fra straff og tap. De aller fleste bønder hadde ikke hatt noen kunnskap om eller befatning med jukset, og tapte store inntekter på grunn av skandalen. Myndighetene ville forhindre at utmerket råmelk måtte slås ut på grunn av manglende etterspørsel, og gjøre sitt ytterste for å forhindre at kuer ble slaktet. I provinsen Hebei ble det lovet omfattende økonomiske støttetiltak overfor rammede melkebønder.

Ringvirkninger utenlands[rediger | rediger kilde]

I slutten av september og i oktober erklærte de kinesiske helsemyndigheter at problemene var løst. Men utsagnene er blitt møtt med skepsis i utlandet. Prøver offentliggjort 1. oktober viste melaminfunn i 11,7 % av de testede produktene, med 37 større selskaper involvert. Den filippinske helseminister Francisco Duarte sa at to kinesiske merkers produkter (Mengniu og Yili) fremdeles inneholdt melamin. Landet hadde innført et strengt forbud mot kinesisk melk, og forretninger som solgte den, ble stengt. Thailands Dutch Mill Group kunngjorde at den ville returnere 122 tonn kinesisk melkepulver, til tross for at man ikke hadde funnet farlige mengder melamin i den. Kjente merkevarer ble testet og funnet forurenset i landet, som M&M, Snickers fra Mars, Oreo cookies fra Kraft og Dove melkesjokoladeplater. Det ble også funnet melamin i kinesisk melkepulver i Laos. I Graz i Østerrike ble en kinesisk dessert funnet forurenset i en kinesisk restaurant – ingrediensene kom fra et kinesisk matgrossist i Wien. White Rabbit-godter har testet positivt for melamin i Tyskland og New Zealand. I Japan ble det funnet i eggeterter fra Macao. Sør-Korea og Guyana innførte også importforbud.

Tidligere problemer[rediger | rediger kilde]

Problemer med anvendelse av melamin til forfalskning av proteininnhold i for eksempel melk var ikke ukjent i Kina, der det også i 2004 var en skandale med morsmelkserstatning, da mange spedbarn ble underernært og flere døde av lignende melaminholdige produkter.[8] Dessuten kjennes det tilfeller fra 2007 med tilsetning av melamin til kattefôr som spredte seg til USA, og der også produkter i Danmark ble fjernet fra hyllene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]