Den katolske kirke i Latvia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den katolske kirke representerer den tredje største trosretningen i Latvia: knapt 20 % av befolkningen bekjenner seg til katolisismen, mot om lag 40 % ikke-troende og drøyt 20 % protestanter. I den østlatviske regionen Latgale, som har hatt en lang felles historie med Polen, er katolisismen den dominerende religionen. Kirken er organisert i fire bispedømmer, derav ett erkebispedømme.

Bispedømmer[rediger | rediger kilde]

Kirkeprovinsen Rīga har altså samme utstrekning som staten Latvia.

Personer[rediger | rediger kilde]

Primas[rediger | rediger kilde]

Latvia har ingen primas, men erkebiskopen av Rīga er landets biskop med høyest rang.

Nuntius[rediger | rediger kilde]

Pavens nuntius i Baltikum (Latvia, Litauen og Estland), med sete i Vilnius (Litauen), er Luigi Bonazzi (per 2009).

Kardinaler[rediger | rediger kilde]

Den eneste latviske kardinalen er erkebiskopen av Rīga, Jānis Pujats.

Historie[rediger | rediger kilde]

Yxkull (dagens Ikšķile) ble som sete for biskop Meinhard av Livland i 1186 det første bispesetet i dagens Latvia (og hele Baltikum). Bispesetet ble i 1201 flyttet til Rīga og opphøyet til erkebispedømme i 1255. Kristningen av Latvia ble gjennomført av Sverdbroder- og Den tyske orden i begynnelsen av 1200-tallet. Området var etter dette fra 12371561 inkorporert i De tyske riddernes ordensstat. På denne tida var dagens Latvia fordelt over to bispedømmer: Rīga erkebispedømme, som var metropolitanbispedømmet for hele ordensstaten (med sju suffraganer), og Kurland bispedømme. Det er likevel ingen kontinuitet mellom dette historiske og dagens erkebispedømme i Rīga. Etter reformasjonen i 1561 var katolisismen nemlig i flere hundre år fraværende fra Latvia, bortsett fra de østligste delene, som lå under det katolske Polsk-litauiske rike. Først med opprettelsen av Mogiljov bispedømme for alle katolikker i Det russiske keiserdømmet i 1773 ble Latvia igjen formelt del av et katolsk bispedømme.

Etter Latvias uavhengighet i 1918 ble Rīga bispedømme nygrunnlagt, og fem år senere opphøyet til erkebispedømme. Til å begynne med omfattet (erke)bispedømmet også Estland, men Estland ble skilt ut som en egen apostolisk administrasjon i 1924. Med opprettelsen av Liepaja bispedømme ble Rīga i 1937 også metropolitanbispedømme igjen. De to andre suffraganbispdømmene ble opprettet i 1995. I sovjettida var bispesetene fra 1950-tallet og frem til Latvias andre uavhengighet i 1991 vakante (ubesatt).