Den katolske kirke i Belarus
Den katolske kirke er den nest vanligste trosretningen i Belarus: Om lag 15 % av befolkningen bekjenner seg til katolisismen, mot 80 % russisk-ortodokse. Kirken er organisert i fire bispedømmer, derav ett erkebispedømme:
Bispedømmer[rediger | rediger kilde]
Kirkeprovinsen Minsk-Mahiljoŭ har altså samme utstrekning som staten Belarus.
Historie[rediger | rediger kilde]
Selv om den russisk-ortodokse kirka har vært dominerende i Belarus og Russland, har (erke)bispedømmet Mahiljoŭ hatt stor betydning for katolisismen i Det russiske keiserdømmet. Med Polens tre delinger fikk riket nemlig et stort antall katolske innbyggere fra områder som tidligere hadde hørt til Polen. Mahiljoŭ bispedømme ble opprettet i 1773 for alle rikets katolikker, og ble opphøyet til erkebispedømme og metropolitanbispedømme over de ervervede polske og litauiske bispesetene i 1782 (Kamenets-Podolsk, Kaunas, Kiev, Lutsk, Vilnius samt Minsk). Mesteparten av tiden fungerte imidlertid den russiske hovedstaden St. Petersburg, ikke den belarusiske byen Mahiljoŭ (Mogiljov), som det faktiske bispesetet. Katolisismen ble dessuten utsatt for harde forfølgelser både under tsarene Nikolaus I og Aleksander II og i sovjettida.
Personer[rediger | rediger kilde]
Primas[rediger | rediger kilde]
Belarus har ingen primas, men erkebiskopen av Minsk-Mahiljoŭ er landets biskop med høyest rang.
Nuntius[rediger | rediger kilde]
Pavens nuntius i Belarus er Martin Vidovic (per 2009).
Kardinaler[rediger | rediger kilde]
Den eneste belarusiske kardinalen er den forhenværende erkebiskopen av Minsk-Mahiljoŭ, Kazimierz Świątek (uten stemmerett).
Helgener[rediger | rediger kilde]
Belarusiske katolske helgener er bl.a. Euphrosyne av Polazk, Josafat Kuntsewytsj og Kyrill av Turaŭ.
