Den hviterussiske gresk-katolske kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
{{{navn}}}
Hovedgren den katolske kirke
Grunnlagt 1596
Utgått fra det økumeniske patriarkat
Leder paven
Antall medlemmer 10 000
Hvor Hviterussland

Den hviterussiske gresk-katolske kirke (eller hviterussisk-katolske kirke) er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den bysantinske ritus og bruker kirkeslavisk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den hviterussiske gresk-katolske kirke har omtrent 10 000 tilhengere, hovedsakelig i Hviterussland. Bare ca. 0,1 % av den hviterussiske befolkningen er gresk-katolsk, og kirken er dermed betydelig mindre enn både den russisk-ortodokse (80 %) og den romersk-katolske kirke (11 %).

Kirken har sin opprinnelse i kirkeunionen i Brest i 1596, da tidligere ortodokse kristne aksepterte paven som overhode. Gjennom undertrykkelsen i Det russiske riket hadde de fleste tilhengere returnert til ortodoks kristendom innen utgangen av 1800-tallet. I mellomkrigstiden lå de siste hviterussisk-katolske menighetene i det østlige Polen, der paven opprettet et kortlevd hviterussisk-katolsk eksarkat i 1940. Da disse områdene etter andre verdenskrig falt til Sovjetunionen, ble kirken også her tvangsforent med den russisk-ortodokse kirke.

Etter Hviterusslands uavhengighet i 1991 var det igjen mulig for de gjenværende gresk-katolikkene å opprette menigheter. På grunn av deres ringe tall har ikke paven opprettet egne strukturer for de troende, slik at de sogner til Hviterusslands romersk-katolske bispedømmer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Greek Catholic Church of Belarus – bilder, video eller lyd