Den første grammatiske avhandling
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den første grammatiske avhandling er en gammelislandsk avhandling om det gammelislandske språket.
Denne avhandlingen ble skrevet rundt 1150 på Island. Forfatteren er ukjent. I språkvitenskapet heter han etter teksten sin "den første grammatikeren". Avhandlingen tilbyr en nøyaktig framstilling av det gammelislandske lydverket og gjør forslag for en konsekvent og nøyaktig skrivemåten av det gammelislandske språket. Avhandlingen er den eneste avhandlingen av den slags på et mellomaldersk germansk språk. [1]
Innhold |
[rediger] Håndskrift
Den første grammatiske avhandling ble sammen med tre andre grammatiske avhandlinger tilføyd til et handskrift av Prosa-Eddaen, skrevet av Snorre Sturlason. [1] Den opprinnelige tittelen til avhandlingen er ikke kjent. Navnet den første grammatiske avhandling er en moderne betegnelse. [2]
[rediger] Metode
Forfatteren identifiserte lydene i språket sitt, altså i gammelislandsken, med en metode som også strukturalistiske lingvister ville ha brukt for å identifisere fonemer, nemlig med minimale par. Det vil si at forfatteren demonstrerer betydningsskilnaden mellom to ord som er helt like bortsett fra en eneste lyd. Eksempel: sar "sår" (entall) ovenfor sǫr "sår" (flertall). [1]
Han konstruerte eksempelsetninger med disse ordparene for å vise de ulike betydningene. Eksempel: Sar veitti maðr mér eitt, sǫr mǫrg veitta ek honum. - "En mann tilføyde meg ett sår (sar), jeg tilføyde ham mange sår (sǫr)." [2]
Han identifiserte ni vokaler, seks diftonger og fjorten konsonanter. [1]
[rediger] Krav
[rediger] Fire nye vokalgrafemer
Han foreslo å bruke grafemene <ę ǫ y ø> for de vokalene som ikke kunne gjengis entydig med de latinske vokalgrafemer <a e i o u>. [1] Det handler seg om disse grafemene: [2]
- <ę> for i-omlyden av a
- <ǫ> for u-omlyden av a
- <y> for i-omlyden av u
- <ø> for i-omlyden av o
På denne måten kom han til ni vokalgrafemer: <a e i o u ę ǫ y ø>. Disse ni vokalene kunne være lange eller korte, nasale eller orale.
[rediger] Lange og korte vokaler
Akutt aksent (acutus, accent aigu) på en vokal skulle tydeliggjøre at vokalen var lang.
Eksempel: Sú kona gǫfgar goþ, er sjálf er góþ. - "Den kvinnen ærer Gud (goþ) som selv er god (góþ)." [2]
[rediger] Orale og nasale vokaler
Et punktum på en vokal skulle tydeliggjøre den nasale uttalen av vokalen.
Eksempel: Har vex á kykvendum, en ha ̇r er fiskr. - "Hår (har) gror på levende vesener men haien (ha ̇r) er en fisk." [2]
I moderne islandsk finns det ikke lenger noen nasal uttalte vokaler og skrivemåten med punktum heller ikke.
[rediger] Lange og korte konsonanter
Lange konsonanter skulle etter latinsk forbilde bli skrevet med dobbelte grafemer. Forfatteren tilføyde forslaget å skrive store bokstaver i steden for dobbelte bokstaver (f.eks. N i steden for nn) fordi det kunne spare rom (på pergament) og tid. [1]
Eksempel: Sá er mestr guðs uina, er mest vill til uiNa. - "Den er den største av Guds venner (uina), som vil streve (uiNa) hårdest for han." [2]
I moderne islandsk og i normalisert norrønt skulle en skrive vina og vinna.
[rediger] Diftonger
Forfatteren av den første grammatiske avhandlingen identifiserte disse seks diftonger: [2]
- au
- ea
- ei
- eó
- ey
- uí
Når han identifiserte diftongene møtte han de samme problemene som moderne lingvister. Han laget en liste som inneholder de alment aksepterte gammelislandske diftongene (au, ei, ey) men også kombinasjoner av vokaler med halvvokaler (ea = ja, eó = jó, uí = ví). [2]
[rediger] Ettervirkning
Den første grammatikeren er et eksempel for de høye skolastiske nivået til de islandske lærde. Det er ikke kjent hvor stor innflytelsen av den første grammatiske avhandling var på den mellomalderske islandske stavemåten. Dens innflytelsen på den moderne islandske rettskrivingen er derimot stor: Da man begynte ved slutten av det 18. hundreåret å normere den nyislandske rettskrivingen da rettet man seg etter den første grammatiske avhandlingen. Også normaliseringen av norrøne tekster retter seg etter den. [1] [2]
[rediger] Litteratur
- Vitenskapelig utgave av den hele avhandlingen med engelsk oversettelse: Einar Haugen, First Grammatical Treatise, second edition, Longman, London 1972, ISBN 0-582-52491-1
[rediger] Andre tidlige grammatikere eller grammatikker
- Auraicept, fra Irland, 7. århundret, behandler det irske språket, det eldste verk om et vesteuropæisk språk, se Auraicept na n-Éces i den engelske Wikipedia
- Ælfrics grammatikk, omkring året 1000, latinsk grammatikk med gammelengelske tekster, se Ælfric of Eynsham i den engelske Wikipedia
- Aelius Donatus, Ars Minor og Ars Maior, latinske grammatikker omkring 350
- Panini, gammelindisk grammatiker
