Den evangelisk-lutherske kirken i Finland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Suomen evankelis-luterilainen kirkko
Evangelisk-lutherska kyrkan i Finland
Den evangelisk-lutherske kirken i Finland
Suomen evankelis-luterilainen kirkko Evangelisk-lutherska kyrkan i Finland
Åbo domkirke ble bygd på 1200-tallet og ble innviet som bispesete 17. juni 1300. Fra 1817 har den vært sete for erkebiskopen.
Hovedgren Den evangelisk-lutherske kirke
Grunnlagt 18091811
Utgått fra Svenska kyrkan
Leder Erkebiskop Jukka Paarma i Åbo erkestift
Antall medlemmer 4 146 056 personer (76,4% av befolkningen)[1]

Den evangelisk-lutherske kirken i Finland (Svensk:Evangelisk-lutherska kyrkan i Finland, finsk: Suomen evankelis-luterilainen kirkko) er en av de to statskirkene i Finland; den andre er den finske ortodokse kirke. Kirken er den tredje største kirken, målt i antall medlemmer, i Det lutherske verdensforbund.

Kirken ble konstituert i 1809 og 1811, ut av den svenske kirken, da Sverige i og med freden i Fredrikshamn i 1809 måtte gi Finland til Russland. Før dette utgjorde mesteparten av det som nå er Finland Åbo stift og Viborgs stift i den svenske kirken. I 1817 ble Åbo gjort til erkestift.


Stift og biskoper i den evangelisk-lutherske kirken i Finland[rediger | rediger kilde]

Kirken er inndelt i ni stift, som igjen er inndelt i prostier. Åtte av stiftene er finskspråklige, og er inndelt etter geografien i landet. Borgå stift skiller seg fra resten, gjennom at det omfatter alle landets svenskspråklige menigheter, samt de tospråklige som har svensk majoritet. Stiftet dekker derfor et stort geografisk område langs kysten, i tillegg til Tammerfors i innlandet. Innunder stiftet ligger også de riksdekkende tyske evangelisk-lutherske menighetene og Rikssvenska Olaus Petri församling.

En biskop leder hvert stift. I Åbo erkestift er det også en erkebiskop som blant annet er ordfører for kirkemøtet og bispemøtet. I tillegg kommer feltbiskopen som leder de litt over 40 feltprestene i det finske forsvaret. Til bispemøtet kommer de ni stiftsbiskopene, feltbiskopen og en assessor fra hvert stift.

Liste over stift og nåværende biskoper[rediger | rediger kilde]

Listen rangerer stiftene etter rekkefølgen de ble grunnlagt i, og angir bispesetet, domkirken og nåværende biskop.

Stift Grunnlagt Bispesete, Domkirke Nåværende biskop
Åbo erkestift Grunnlagt som misjonsstift i 1156
flyttet 1229
flyttet 1300
erkestift 1817
Nousis
Korois i Sankt Marie
Åbo domkirke
Åbo
Erkebiskop Jukka Paarma (1998-)
Biskop Kari Mäkinen (2006-)
Tammerfors stift grunnlagt som Viborgs stift 1554-1723
flyttet til Borgå 1723-1923
flyttet til Tammerfors 1923
Viborg domkirke, Viborg
Borgå domkirke, Borgå
Tammerfors domkirke, Tammerfors
Biskop Juha Pihkala (1996-)
Uleåborgs stift 1851 Uleåborg domkirke, Uleåborg Biskop Samuel Salmi (2000-)
Sankt Michels stift Grunnlagt som Nyslotts stift 1897-1924
flyttet til Viborg 1924-1944
flyttet til Sankt Michel 1945
Nyslott domkirke, Nyslott
Viborg domkirke, Viborg
Sankt Michels domkirke, Sankt Michel
Biskop Seppo Häkkinen (2009-)
Borgå stift 1923 Borgå domkirke, Borgå Biskop Gustav Björkstrand (2006-2009.10.31)
Kuopio stift 1939 Kuopio domkirke, Kuopio Biskop Wille Riekkinen (1996-)
Lappo stift 1959 Lappo domkirke, Lappo Biskop Simo Peura (2004-)
Helsingfors stift 1959 Helsingfors domkirke, Helsingfors Biskop Eero Huovinen (1991-)
Esbo stift 2004 Esbo domkirke, Esbo Biskop Mikko Heikka (2004-)

Vekkelsebevegelser[rediger | rediger kilde]

Siden sent på 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet har fire vekkelsebevegelser vært virksomme innen den evangelisk-lutherske kirken i Finland. Disse er bedebevegelsen, pietismen, den evangeliske bevegelsen og læstadianismen. Kirkens hjemmesider omtaler også den femte vekkelsebevegelsen, som oppstod på midten av 1900-tallet, en evangelisk vekkelseskristendom, også kalt nypietisme.

Bedebevegelsen[rediger | rediger kilde]

Rukoilevaisuus (finsk, bokstavelig; en retning mot bønn) oppstod på 1700-tallet som en følge av bondejenten Liisa Eerikintytärs omvendelse. Eerikintytärs vitnesbyrd ble starten på en vekkelse i Kalanti, som senere spredte seg til hele landskapet som kalles Egentliga Finland og videre til Satakunta. Tidlige ledere i bevegelsen var sognepresten i Nousis, Abraham Achrenius og sønnen hans, Anders Achrenius.

Bevegelsen ble splittet i en konservativ og en reformåpen gruppering i 1984. Länsi-Suomen Rukoilevaisten Yhdistys ry (Foreningen for beende i vestre Finland) står på den eldre tradisjonen som tar utgangspunkt i et missale fra 1694, salmeboken fra 1701 og bibeloversettelsen fra 1776. Den vestfinske greinen er mot kvinnelige prester, noe kirken i Finland har hatt siden 1986. Suomen rukoilevaisen kansan yhdistys ry (Foreningen bønn i Finland) har en mer reformåpen posisjon, der man godtar kvinnelige prester og bruker reviderte gudstjenestebøker og nyere bibeloversettelser. Eldre bøker har fremdeles en viktig rolle, men de ansees ikke som teologisk riktigere enn nyere utgaver.

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Medlemskap[rediger | rediger kilde]

I 2012 var 4 146 056 personer (76,4 % av befolkningen) medlemmer av kirken. Dette var en nedgang på 0,9 prosentpoeng fra årt før.[1]

Gudstjenestedeltagelse og kirkelige handlinger[rediger | rediger kilde]

I 2006 var tallet på gudstjenestedeltagere 7 016 500, og 2 494 100 mottok nattverd i løpet av året. I andre samlinger i kirkelig regi (andakter, studiegrupper, husfellesskap) deltok 5 675 100 personer.[2]

75,3 % av barna som ble født i 2012, 44 774 barn, ble døpt i kirken[1]. 53 428 ungdommer ble konfirmert, noe som utgjorde 83 % av årskullet. Det ble holdt 15 125 vigsler, noe som var 53,5 % av vigslene i Finland, og 48 201 begravelser i kirken.[3]

Øvrig virksomhet[rediger | rediger kilde]

Kirkens diakonale arbeid hadde 207 100 brukere i 2006, man hadde 714 000 klientkontakter og samtaletjenesten mottok 41 795 telefonsamtaler.[4]

Barne- og ungdomsavdelingen hadde 1 216 000 besøk i familiegruppene. Blant barn i alderen tre til fem år deltok 38,1 % i dagklubber og blant barn mellom 4 og ti år gikk 7,7 % i søndagsskole. 13,7 % av sju- og åtteåringene deltok i ettermiddagsklubber, mens 13,4 % av de mellom sju og 14 år deltok i ulike aktiviteter i kirkelig regi.[5]

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Fra 1. januar 2007 er kirken delt inn i 517 menigheter og ni stift.[6]

Kirkemøtets delegater fordeler seg slik:[7]

Kategori Antal delegater
Erkebiskopen 1
Biskopene 9
Feltbiskopen 1
Prester 32
Lekfolk 64
Representant for samene 1
Ombud nedsatt av statsråden 1
Total 109

I menighetsrådsvalget i 2006 ble det valgt omtrent 12 000 representanter for fireårsperioden 2007-2010[8]

Personell og økonomi[rediger | rediger kilde]

I 2006 hadde kirken 21 414 personer på lønningslistene. Disse gjorde tilsammen 15 415 årsverk. Av de ansatte var det 2 164 menighetsprester, derav 34,6 % kvinner. Blant sogneprestene var 6,7 % kvinner.[9]

I 2006 fordelte de frivillige seg som følger:

  • Diakoni: 29 000 frivillige
  • Misjon: 15 000 frivillige
  • Barne- og ungdomsarbeid: 24 000 frivillige ledere
  • Generelt menighetsarbeid: 3 400 frivillige[10]

Kirkens totale skatteinntekter i 2006 var på 872 millioner Euro. I dette var direkte kirkeskatt 763 millioner og andre tilskudd på 109 millioner. Skattesatsen verierte mellom 1 og 2,25 % i ulike menigheter. Antalet kirkebygg var 815.[11]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c 76.4 percent of Finns belong to the Lutheran church evl.fi 11.2.2012
  2. ^ www.evl.fi Verksamhet, lest 22.06.08.
  3. ^ www.evl.fi Kyrkan i siffror, lest 22.06.08.
  4. ^ www.evl.fi Verksamhet, lest 22.06.08
  5. ^ www.evl.fi Verksamhet, lest 22.06.08
  6. ^ www.evl.fi Organisationen, lest 22.06.08
  7. ^ www.evl.fi Organisationen, lest 22.06.08
  8. ^ www.evl.fi Organisationen, lest 22.06.08
  9. ^ www.evl.fi Anställda, lest 22.06.08
  10. ^ www.evl.fi Verksamhet, lest 22.06.08
  11. ^ www.evl.fi Ekonomi, lest 22.06.08

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]