Den engelske kirke
| Church of England | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Den engelske kirke | |||||
Canterbury Cathedral
|
|||||
|
|
|||||
| Hovedgren | Moderkirken i Den anglikanske kommunion | ||||
| Grunnlagt | 1534 | ||||
| Grunnlegger | grunnlagt da Henrik VIII brøt med Paven | ||||
| Utgått fra | Den katolske kirke | ||||
| Leder | Erkebiskopen av Canterbury | ||||
| Antall medlemmer | 13,4 millioner | ||||
| Hvor | England, Isle of Man, Kanaløyene, Bermuda, Falklandsøyene, Kontinentaleuropa, Gibraltar, Karibien | ||||
| Sakramenter | Sju sakramenter, men setter dåp og nattverd i en særstilling før skriftemål, ekteskapsingåelse, ordinasjon, konfirmasjon og sykesalving | ||||
| Bekjennelseskrifter | Bibelen, de økumeniske trosbekjennelser (den nikenske, den apostoliske og den athanasiske), Chicago-Lambeth Quadrilatera | ||||
| Andre skrifter | Thirty-Nine Articles, Book of Common Prayer | ||||
| Artikkelen inngår i serien om Protestantisme  |
| Reformasjonen (1500-tallet) |
|
Reformasjonskirker (Europa) Protestantiske bevegelser Lutherdom (Tyskland) Kalvinisme (Sveits) Huguenottene (Frankrike) Mennonittene (Nederland) Den engelske kirke Presbyterianisme (Skottland) |
| Etterreformatoriske kirkeretninger |
|
Baptisme (USA) Evangelikalisme (USA) Metodisme (England) |
| Norske, protestantiske kirker |
Den engelske kirke (Church of England, forkortes CofE) er den offisielle kirken i England og modergrenen i Den anglikanske kommunion samt grunnleggende medlem i Porvoo-fellesskapet.
Innhold |
Struktur[rediger]
Kirkens overhode er den britiske monarken, mens erkebiskopen av Canterbury er den geistlige lederen.
Den engelske kirke anser seg for å være både reformert (men ikke protestantisk) og katolsk (men ikke romersk-katolsk): Reformert i den grad den har vært påvirket av Reformasjonens prinsipper og at den ikke anerkjenner pavelig autoritet; og katolsk for så vidt den regner seg som den ubrutte videreføring av den tidlige apostoliske og senere middelalderske kirken.
Den engelske kirke har en lovgivende forsamling kalt Generalsynoden. Prinsipiell lovgivning må imidlertid gå igjennom det britiske parlamentet. Kirken har også sin egen dømmende makt, de ekklesiastiske domstoler, som utgjør en del av det britiske rettssystemet.
I tillegg til England strekker kirkens virkekrets seg til øya Man og Kanaløyene.
Bispedømmer[rediger]
Den engelske kirke har to bispedømmer hvor overhyrden har tittelen erkebiskop, York og Canterbury. Disse omtales offisielt som bispedømmer og ikke erkebispedømmer, men den gamle betegnelsen brukes mest både av historiske årsaker og på grunn av overhyrdens tittel.
I tabellen nedenfor er det angitt både når bispedømmene ble opprettet og når de ble reformert (opphørte å være katolske bispedømmer). Der kolonnen reformert er fylt ut med en strek dreier det som om et bispedømme opprettet etter reformasjonen. På grunn av gjeninnsettelsen av katolske biskoper under Maria Tudor er det i enkelte tilfeller oppgitt to årstall for reformasjonen.
