Den danske brødrestriden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den danske brødrestriden i årene 1242 til 1250 som startet en av danmarkshistoriens meste urolige perioder, var tronfølgestridigheter mellom sønnene etter kong Valdemar Seiers død i mars 1242 om det danske kongedømmet.

Valdemar Seier hadde forsøkt å sikre sin eldre sønn Erik Plogpenning retten på kongeverdigheten ved å utrope ham som medkonge fra 1232, men han hadde avspist sine andre sønner uten å la dem fått del i makten med mindre landsområder. Hans neste eldre sønn Abel ble hertug av Slesvig medregnet søndre Jylland mens Christoffer fikk Lolland og Falster og hans uekte sønn Knud Valdemarsen fikk Blekinge. Hertug Abel av Slesvig nektet å akseptere Erik Plogpennings tronbestigelse og startet en dansk borgerkrig i 1242 ut av det som først hadde vært uenigheter om rettigheter og plikter mellom kongen og hertugen.

Forspillet[rediger | rediger kilde]

Valdemar Seier i 1237 feiret dobbeltbryllupet for sine to eldste sønner, medkonge Erik som ektet hertug Albrekt av Sachsens datter Jutta og hertug Abel som ektet grev Adolf IV av Holsteins datter Mechtild av Holstein som for fremtiden bestemte den politiske situasjonen i Danmark. Ekteskapet mellom hertug Abel og Mechtild av Holsten skapt en slesvigsk-holstensk allianse som i senere tid ble en formidabel motstander for det danske monarkiet som Erik Plogpenning overtok etter farens død i 1241. Ved den samme leiligheten fordelte danskekongen len til sine gjenværende sønner som hans tredje og siste ekte sønn Christoffer som fikk Lolland-Falster som len mens de uekte sønnene Knut Valdemarson og Niels fikk Blekinge og Nord-Halland som len.

Den sentraliserte kongemakten i Danmark medførte konflikt med det dels uavhengige hertugdømmet Slesvig som fremdeles var lagt under danskekongens direkte myndighet som vasallherre ovenfor hertug Abel som mente sine rettigheter som hertug truet og man var kommet i uenighet om forpliktelsene mellom hertugen og kongen. Ikke lenge etter Valdemar Seiers død hadde åpen strid brutt ut. I det neste året 1242 var den danske brødrestriden et faktum selv om det i begynnelsen var ment som en indre konflikt mellom hertugdømmet og kongedømmet.

Den første krigen[rediger | rediger kilde]

Åpen kamp hadde brutt ut i 1242 mellom kong Erik og hertug Abel, men dette tok mer preg av en feide med plyndringstog på hverandres områder som dessuten ble herjet og utsatt for nedbrenning i rent økonomisk utpressing sammen med mindre kortvarige beleiringer.

Dette rammet spesielt traktene omkring byen Kolding hardt, for der hadde hertug Abel fått byen med omegn overført seg til seg ved pantsetting. Koldings beliggenheten gjorde den spesielt utsatt for de kongelige styrker som gang på gang hjemsøkte området.

I 1243 stod begge parter mot hverandre ved Kolding da det ble tatt opp forhandlinger mellom hertugen og kongen som ikke lenge etterpå var enig om å bilegge striden med et forlik.

Korstoget[rediger | rediger kilde]

Forliket hadde vært mulig ved press fra Kirken fordi danskekongen hadde fått en del kirkelige beskatninger for å føre korstog i det østlige Baltikum fra Estland til støtte for korsfarerne i Kurland og Semgallen, to sørlige landsdeler mellom dagens Latvia og Litauen som siden 1242 var underlagt kristne gjenerobringsoffensiver etter de lokale innbyggerne hadde brutt ut ved et allment opprør for flere år siden. Dessuten utgjort det russiske Novgorod fyrstedømmet en så alvorlig trussel at et korstog mot øst var hensiktmessig etter kirkelige mening.

Men det ble ikke noe av korstoget som var planlagt til året 1244 som dessuten så en unnsetningsekspedisjon til en borg i Kurland som førte til et avgjørende slag som innlemmet landsområdet Semgallen i den kristne verdenen, for etter hertug Abel og kong Erik hadde samlet deres styrker ble de raskt uenig om det meste, så korstoget fra de danske landene ble avbrutt allerede ved Ystad. Dessuten hadde korstoget vært belemret med problemer, ikke minst omkring det finansielle.

Kirken som indirekte hadde opplevde en skuffelse over det avbrutte korstoget, var kommet i harme over kongens beslagleggelse av deler av kirkelige verdier og overtakelse av kirkelige beskatning tross pavelige tillatelse. Kirken gikk over på opposisjonen mot kongen. Med en vedtatt konstitusjon i Odense under et kirkemøte som medførte automatisk bannlysing av alle som krenket kirkens eiendomsrett startet de danske bisper en strid mellom kirkemakten og kongemakten som skulle vare i nær et hundre år framover.

Kong Erik fordrev Roskildebispen Nils Stigsen til landflyktighet og overførte byen København til kongelig kontroll i 1245. Men med dette hadde danskekongen gjort seg til fiende med den mektige Hvideslekten som tok hertug Abels side under tronfølgestridighetene.

Den andre krigen[rediger | rediger kilde]

Foråret 1246 så striden mellom hertug Abel og kong Erik brøt ut på nytt. Hertug Abel hadde nektet å gå med på kongens planer om en gjenerobring av Holsten grevedømmet som var kastet ut i uroligheter mellom sønnene etter grev Adolf IV og dermed gjorde opprør som raskt ble en stor borgerkrig.

Hertug Abel rykket med en hær støttet av de holstenske grevene og hans to brødre hertug Christoffer og hertug Knud opp gjennom Jylland til Fyn. Underveis inntok de byen Ribe, herjet i byene Vejle og Randers før de for over til Fyn der de plyndret og brente ned byen Odense i løpet av april 1246. Som svar gikk kong Erik til angrep og gjenerobret Ribe, deretter sørover inn i Slesvig hertugdømme som ble lagt under plyndringstog. Dessuten ble byen Svendborg sør på Fyn og øya Fehmarn herjet av de kongelige styrkene.

Hertugene Christoffer og Knud ble samtidig tatt til fange etter at flere borger i deres len var erobret av de kongelige styrkene, men byen Lübeck intervenerte i krigen og sendte en krigsflåte som angrepet Møn der de tok borgen Stegeborg. Christoffer som satt der, ble løslatt av lübeckerne som fortsatt med deres herjinger i Danmark.

Et midtertidig avbrudd i stridighetene kom med et fredsmøte i Flensborg i 1247 arrangerte av kongedatteren Sofia av Brandenburg som var høygravid. Men dessverre var ikke hennes brødre villige til å lytte på hennes forsøk på å tale dem til fornuft. Fredsmøtet kostet henne livet, for hun døde i barselseng kort etterpå. En våpenhvile var i det minste resultatet av hennes anstrengelser.

Den tredje krigen[rediger | rediger kilde]

Våpenhvilen fram til 1249 dessuten så kong Erik planlagte et nytt korstog i østlige Baltikum oppmuntret av et brev fra pave Innocens 4. som utover å fordømme hans beslagleggelse av kirkegods under brødrestriden, gav ham retten til å kreve til seg kirkelige inntekter for finansiering av ekspedisjonen. Men dette var ikke tilstrekkelig og det ble derfor innført en ny avgift på plog for å ha ekstra midler. Forslaget om plogsavgiften ble ikke godt mottatt på Skåne som reist seg i opprør.

Opprøret på Skåne, som var slått ned av danskekongen, startet stridighetene på nytt med at hertug Abel utropte seg til motkonge med støtte av Hvideslekten, de holstenske grevene og lübeckerne. I august 1249 ble København beleiret og inntatt av tyske styrker som var landsatt fra en lübecksk krigsflåte. Den gamle borgen etter Absalon ble ødelagte under ødeleggelsene i byen.

I 1250 dro kong Erik som hadde fått orden på den kongelige finansen, med en stor hær mot Sønderjylland som ble plyndret og erobret av de kongelige styrkene som så startet en beleiring av byen Slesvig. Hertug Abel måtte kapitulerte i Slesvig som ble straks lagt under kongelige kontroll. For å avverge hjelp fra tyske allierte til hertugen hadde danskekongen tatt grensefestningen Rendsborg under egen kontroll, men dette bare provoserte de holstenske grevene til å samle en stor hær som avanserte mot Rendsborg. Denne festningen ble beleiret på sommeren av grev Johan av Holsten.

Kongemordet[rediger | rediger kilde]

Etter forliket mellom kongen og hertugen var inngått, besøkte kong Erik sin bror i byen Slesvig den 8. august 1250. Men Abel arrangert et mord på kongen som kort etterpå var funnet av de kongelojale i Slien som oppdaget at han hadde vært halshugd. Det vist seg at flere menn hadde tatt ham ut på en båt fra byen ut i elven. Der i natten til den 9. august hugget de hodet av ham og kastet liket i elven.

Det var et kongemord uten vitner, men de fleste var enig om at hertug Abel hadde vært den skyldige for mordet på kongen som dessuten var hans bror. Brodermordet vekket bestyrelse i hele Europa for et slikt udåd var nærmest uhørt.

Men Abel lykkes å få 24 riddere til å sverge på hans uskyld ved Landstinget i Viborg etter gammel lov der spørsmålet om den mistenkte skulle ha straff var avgjort ved ed av et utvalg av såkalte «gode menn» som sverget deres ed på vedkommendes uskyld. Han ble senere valgt som konge den 1. november 1250 fordi Erik Plogpenning hadde ikke mannlige arvinger etter seg ved sin død.

Etterspillet[rediger | rediger kilde]

Den nye danskekongen regjerte i bare to år, men i disse årene hadde han vært en god og effektiv konge som forsøkt å løse problemene med kongerikets finanser med en handelspolitikk som førte til en ny økonomisk vekst i Danmark. Han måtte dessuten økte de kongelige inntektene, men det ledet til et opprør av nordfriserne som nektet å betale skatt. Under straffekspedisjonen falt kong Abel den 29. juni 1252.

Abel etterlatte seg tre sønner som hadde førsteretten på tronen, men ved et kupp tok Abels bror Christoffer til seg kongetittelen og lot seg kåres som konge av danskene fordi Abels eldste sønn Valdemar var forhindret av erkebiskopen av Köln fra å komme seg til Danmark. Dette startet en hundre år lang feide mellom to slektledd, Abelslekten med base i hertugdømmet Slesvig og Christofferslekten som beholdte kongedømmet Danmark.

Brødrestriden hadde dessuten innledet en vedvarende konflikt mellom Kirken og kongemakten i det danske kongedømmet som ledet til flere væpnede konflikter, blant dem den destruktive erkebispestriden og til flere kriser som først var løst et hundre år senere.

De holstenske greverne som hadde giftet seg inn i det danske kongehuset og dessuten fått viktige allierte med arverett på tronen i Danmark i hertugdømmet Slesvig ble deretter en viktig maktfaktor for flere hundre år framover.

Kilder[rediger | rediger kilde]