Den astronomiske klokken i Praha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den astronomiske klokken i Praha, med klokke, kalender, og bevegelige figurer

Den astronomiske klokken i Praha (tsjekkisk: Pražský orloj) er et astronomisk urverk fra middelalderen, beliggende i Tsjekkias hovedstad Praha.

Den berømte klokken er plassert i tårnet på det gamle rådhuset i gamlebyen, nær Gamle bytorget.. Når klokken slår timeslaget, åpnes to luker over klokken hvor apostlene passerer forbi innenfor. Dette er en populær attraksjon for turister som samler seg i hundretall foran klokketårnet i minuttene før timeslaget.

Urverket ble laget 1410 – av en urmaker i samarbeid med en professor i astronomi og matematikk på Karlsuniversitet i Praha – og forbedret 1490. Den største turistattraksjonen: 12 apostelfigurer som kommer til syne hver hele time fra kl. 9.00 til 21.00 – da åpnes de små blå vinduene helt oppe, der marsjerer apostlene. På klokkeskiven vises bl.a. fire ulike typer av tid, alle faser og bevegelser av sola og månen, et enkelt verdenskart (med Afrika, dvs. sør, oppe, og Praha i midten), ekvator, begge vendekretser, øyeblikket når både sola og månen på aktuell dag går opp og ned; og mye mer. Det blå feltet på klokkeskiven fremstiller dagen, det svarte natten. Rødt-brunt til venstre: daggry, ditto til høyre: skumring. På hver side av klokkeskiven står to statuer; fra venstre: Forfengelighet, Grådighet, Døden og Tyrkeren (symbol på lyst). Maleriet nederst er roterende kalender. Statuene på hver side av kalenderen fra venstre: Filosofi, erkeengel Mikael, Astronomi, Retorikk. Klokkens drivkraft er mekanisk (pendel), men uret trekkes nå ved hjelp av elektromotor. Klokken er på mange måter unik.

Urverket er utrolig presist – går kun 30 sekunder for sent per uke (mot 15 minutter for sent eller for fort per dag ved like gamle klokker ellers i verden!). Klokken er “smart” og sørger selv for å gå presist: tilpasser sin hastighet været. I pendelen fins 56 kg kvikksølv; avhengig av temperaturen går kvikksølvet mer eller mindre opp gjennom et smalt sylinder, dermed påvirkes lengden av pendelens bane og urverket går fortere eller tregere.

Over tre fjerdedeler av maskineriet er originale, fra 1400-tallet. Av alle lignende klokker i hele verden går kun denne i Praha bestandig – de andre gjør det bare ved spesielle anledninger kun 2-3 ganger i året – av hensyn til maskineriets alder. Med andre ord, av alle urverkene av denne typen som går året rundt er Prahas astronomiske klokken eldst.

Kun på Prahas ur er både sola og månen sine bevegelser i forhold til horisonten akkurat som i virkeligheten. Selve månen er også meget spesiell: en hul metallkule med en liten spiral og lodd inne; takket være dette viser kunstig måne nøyaktig samme faser og bevegelser som den ekte på himmelen.

Det lille vinduet med hanen helt oppe ble tilføyd 1882. Dagens apostelfigurer (av tre) ble “født” 1947, ettersom de forrige brant ned 8. mai 1945, da den astonomiske klokken opplevde de aller verste timer i sitt lange liv.

Utrolig nok er kun én mann ansvarlig for klokkens “helse og velstand”; han har tatt seg av maskineriet siden 1980.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Prague Astronomical Clock – bilder, video eller lyd
TsjekkiastubbDenne Tsjekkiarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.