Andre Balkankrig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Den andre balkankrigen)
Gå til: navigasjon, søk
Den andre Balkankrigen
Konflikt: Balkankrigene
Den andre Balkankrigen
Døde bulgarere under Balkankrigene
Dato 16.- - 18. juli 1913
Sted Balkan
Resultat
Bulgarsk nederlag
București-traktaten
Parter
BulgariaBulgaria
Støttet av:
Flag of Austria-Hungary (1869-1918).svg Østerrike-Ungarn
HellasHellas
SerbiaSerbia
MontenegroMontenegro
Romania Romania
TyrkiaDet osmanske riket
Styrker
Bulgaria: 500 221–576 878 Hellas: 150 000
Serbia: 220 000
Montenegro: 12 000
Tap
93 000 døde eller sårede Rundt 91 000 døde eller sårede
Grenser etter de to Balkankrigene

Andre Balkankrig ble utkjempet i perioden mellom 16. juni og 18. juli 1913. Krigen sto mellom Bulgaria på den ene side, mot Hellas, Serbia og Romania på den annen. Da det så ut til at Bulgaria kom til å tape, intervenerte dessuten Det osmanske riket for å ta tilbake noen av områdene som ble tapt under den første Balkankrigen.

Den andre balkankrigen markerer dermed sammenbruddet av Balkanligaen kjent fra den første Balkankrigen, og førte til at Serbia, som var alliert med Russland, ble en viktig regional makt. Men dette førte igjen til at Østerrike-Ungarn ble urolig, og slik ble resultatet av denne krigen en del av opptakten til første verdenskrig.

I den første Balkankrigen hadde Balkanligaen lyktes med å erobre Det osmanske rikets europeiske provinser, slik at tyrkerne bare hadde halvøyene Chatalja og Gallipoli igjen. Fredsslutningen i London ble undertegnet 30. mai 1913 og garanterte blant annet et uavhengig Albania.

Men denne fredsavtalen løste ikke problemet at partene ikke var enige om hvordan det erobrede området skulle fordeles, særlig var dette tilfelle for Makedonia. Bulgarias standpunkt var at de hadde fått liten uttelling for sin krigsinnsats, særlig ønsket de deler av Makedonia, samt byen Thessaloniki hvor de allerede hadde utstasjonert et regiment. Hellas og Serbia var på den annen side misfornøyd med at de måtte forlate Albania. For å demme opp mot bulgarsk ekspansjon, dannet de derfor en allianse til tross for at de hadde stor intern uenighet. Bulgaria motsatte seg Romanias krav på den bulgarske befestningen i Silistra, ved Donau som belønning for at de holdt seg nøytrale i den første Balkankrigen.

Russland var fra 1912 allierte med både Serbia og Bulgaria og ville unngå krig mellom sine allierte. Men under forhandlingene fortsatte spredte kamphandlinger i Makedonia seg mellom disse landene. Den 16. juni beordret den bulgarske overkommandoen, uten forutgående konsultasjoner med egen regjering, sine tropper til å angripe serbiske og greske posisjoner, noe som førte til krigserklæringer.

Bulgaria ønsket å sikre seg hele Makedonia for slik å dominere Balkan, men for Serbia og Hellas ga krigen anledning til å sikre sine posisjoner i Makedonia og unngå bulgarsk dominans.

Hellas var tallmessig overlegen ved Thessaloniki og Bulgaria måtte trekke seg rask tilbake. Stort sett var bulgarerne på defensiven, og tapte de fleste slagene. Da Romania gikk inn i krigen i månedsskiftet juni/juli, og senere også Det osmanske riket som så sitt snitt til å ta tilbake noe av det tapte fra den første Balkankrigen, måtte Bulgaria be om våpenhvile. Kolera brøt ut blant styrkene, slik at verken Romania eller tyrkerne kom i kamp. Bulgaria tapte de territoriene de hadde fått i den første Balkankrigen, men dette ble en midlertidig avtale, da første verdenskrig brøt ut den neste sommer.

Se også[rediger | rediger kilde]