Den albansk–venetianske krig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den albansk–venetianske krig
Konflikt: Del av De osmanske krigene i Europa
Den albansk–venetianske krig
Elvene Drin og Bojana møtes i Shkodër, sett fra det tidligere venetianske festningen Rozafa
Dato Desember 1447 - 4. oktober 1448
Sted Albania
Resultat
Republikken Venezia trakk seg ut etter en fredsavtale 4. oktober 1448, krigen fortsatte mellom Albania og Det osmanske rike
Alt land på den albanske siden av Drin ble overtatt av Lezhaligaen
Parter
Coa Kastrioti Family.svg Lezhaligaen Flag of Most Serene Republic of Venice.svg Republikken Venezia
Det osmanske rike Det osmanske rike
Kommandanter
Coa Kastrioti Family.svg Skanderbeg
Coa Kastrioti Family.svg Vrana Konti
Coa Kastrioti Family.svg Hamza Kastriota
Flag of Most Serene Republic of Venice.svg Daniel Iurichi
Flag of Most Serene Republic of Venice.svg Andrea Venier
Det osmanske rike Mustafa Pasja
Styrker
14 000 mot Venezia under Skanderbeg
6 000 mot osmanerne under Vrana Konti
15 000 venetianske soldater og leiesoldater
15 000 osmanske soldater

Den albansk–venetianske krig i årene 1447 til 1448 var en krig mellom venetianske og osmanske styrker mot en samlet albansk stryke innenfor Lezhaligaen under kommando av Skanderbeg.

Bakgrunnen var en strid mellom det albanske Dukagjinis fyrstedømme og Venezia om kontrollen over festningen Dagnum.[1][2] Da Venezia nektet å tilbakelevere festningen til albanerne, gikk Skanderbeg til krig mot Venezia.[1][2] Skanderbeg rykket fram langs kysten og inntok en rekke byer i Det venetianske Albania, blant dem Durrës og tvang slik Venezia å måtte sende tilbake to galeier på vei til Kreta for å styrke garnisonen.[3]

Rozafa idag

Som et svar på dette, sendte Venezia en styrke for å komme den beleirede festningen i Dagnum til unnsetning. Samtidig oppfordret de Det osmanske rike å sende en ekspedisjonsstyrke inn i Albania. Disse gikk mot festningen Rozafa[4][2]

Imidlertid slo de albanske styrkene både de venetianske og de osmanske styrkene. De venetianske strykene ble slått 23. juli 1448 ved byportene til Shkodër, og de osmanske styrkene ble slått tre uker senere, 14. august i slaget ved Oranik. Venezia konsentrerte seg deretter å beskytte Det venetianske Albania med de få strykene de hadde intakt i området, og tegnet en fredsavtale med Lezhaligaen, mens krigen mellom Lezhaligaen og Det osmanske rike fortsatte.

Etter denne krigen utfordret ikke Venezia lenger Skanderbeg eller ligaen, og dette gjorde Skanderbeg i stand til å konsentrere seg om krigen mot osmanerne.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Hodgkinson, Harry: Scanderbeg: From Ottoman Captive to Albanian Hero, Centre for Albanian Studies, side 83, 1999, ISBN 978-1-873928-13-4
  2. ^ a b c Fine, John Van Antwerp: The Late Medieval Balkans: A Critical Survey from the Late Twelfth Century to the Ottoman Conquest, side 557, University of Michigan Press, 1994, ISBN 978-0-472-08260-5
  3. ^ Hodgkinson, Harry: Scanderbeg: From Ottoman Captive to Albanian Hero, Centre for Albanian Studies, side 85, 1999, ISBN 978-1-873928-13-4
  4. ^ O'Connell, Monique: Men of empire: power and negotiation in Venice's maritime state, side 124, JHU Press, 2009, ISBN 978-0-8018-9145-8