Den Norske Arbeiderforening
Den Norske Arbeiderforening var Norges første erklært sosialdemokratiske forening. Den Norske Arbeiderforening ble stiftet 1. juli 1874 og forsvant i løpet av høsten samme år. Christian "Streike-Hagen" var organisasjonens siste leder.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
På begynnelsen av 1870-tallet vokste det fram en lønnsbevegelse for høyere lønn. Spesielt blant håndverkersvennene i Drammen og Kristiania var det streiker.
I Europa var den første Internasjonales storhetstid. Da den danske avdelingen ble knust våren og sommeren 1873 dro enkelte medlemmer til Kristiania der de som regel fikk jobb. To av disse var snekkersvennen J.O. Ljungdahl og salmakersvennen Marius Jantzen. De fikk tidlig kontakt med Olaus Fjørtoft en av lederne i Framkretsen.
[rediger] Sosialistmøtene
Disse tre begynte å avholde sosialistmøter. Det første ble avholdt i Rasmussalen på Grønland i september 1873. Etter det fulgte tre friluftsmøter på Tjuvholmen som ble forstyret av bråk fra fulle folk og politiske motstandere. Møtene på Tjuvholmen fikk mye oppmerksomhet i avisene, men ikke tatt spesielt alvorlig.
[rediger] Arbejderens Røst og Demokraten
Marius Jantzen opprettet «Arbejderens Røst, Et socialdemokratisk Hefteskrift» da han oppholdt seg i Drammen, med Ljungdahl som «ansvarshavende». Drammens Haandværkersvendeforening utga Arbejderens Røst. I hefteskriftet polimiserte de mot datidens dannelses- og selvhjelpsforeninger, og oppfordret arbeidere til å stifte sosialdemokratiske arbeiderforeninger. Seinere ble bladet flyttet til Kristiania og byttet navn til Demokraten
[rediger] Politikken
De utviklet også etterhvert et program inspirert av Karl Marx, Ferdinand Lassalle og Internasjonale. Det inneholdt også konkrete krav som alminnelig stemmerett, normalarbeidsdag, fri og felles barneskole, opprettelse av produksjonsforeninger med statstøtte og innskrenking av barn og kvinners arbeid i fabrikkene.
Kilder: Arbeiderbevegelsens Historie i Norge, bind 1, av Edvard Bull
Arbeidernes Leksikon
