Den Danske Frimurerorden
Den Danske Frimurerorden (DDFO) er den styrende hovedorganisasjon for frimurerlosjene i Danmark. Den Danske Frimurerorden nedstammer direkte fra Danmarks første frimurerlosje, St. Martin, som ble grunnlagt 1743 i København.[1]
Den er anerkjent av verdens eldste storlosje, Englands forente storlosje etablert 1717 i London.[2][3] Den arbeider etter «det svenske system» og har en klar kristen profil.[1]
Frimureriet ble etablert i Danmark den 11. november 1743, og frem til 1778 foregikk losjearbeidet på tysk etter et tysk rituale basert på de tre St. Johannesgradene. I 1752 begynte losjene å praktisere den strikte observans, og deretter det rektifiserte system fra 1782 til 1855. I 1858 begynte ordenen offisielt å praktisere det svenske system.
Den Danske Frimurerorden har i dag cirka 10.000 medlemmer.[4] Av avdøde medlemmer kan nevnes kongelige som f.eks. Frederik V, Frederik VI, Christian VIII Frederik, Frederik VII, Frederik VIII, Christian X og prinsene Carl (senere Haakon VII), Harald, Gorm og Oluf (senere greve av Rosenborg). Derutover greve Christian Conrad Danneskiold-Laurvig, baron Carl Frederik Blixen-Finecke, hoffmarskalk Carl Ludvig Løvenskiold, baron Johan J.S.E. Bertouch-Lehn, greve Christian C.S. Danneskiold-Samsøe, greve Carl F. Rantzau, greve Ludvig E.A. Reventlow og greve Christian E.J. Ahlefeldt-Laurvig-Lehn og også arkitektene Philip de Lange og C.F. Hansen, litteraturhistoriker Knud Lyne Rahbek, billedhugger Bertel Thorvaldsen, fysiker Hans Christian Ørsted, kunstmaler Christoffer Wilhelm Eckersberg, generalguvernør av Dansk Vestindia Peter von Scholten, komponist Friedrich Kuhlau og skuespiller Poul Bundgaard var alle medlemmer av Den Danske Frimurerorden.[5]
Innhold |
[rediger] Losjer i Den Danske Frimurerorden
| Navn | År | Sted |
|---|---|---|
| St. Johanneslogen St. Martin | 1743–1767 | København |
| St. Johanneslogen Zorobabel og Fredrik til det Kronede Haap | 1745 | København |
| St. Johanneslogen Friedrich zur Gekrönten Hoffnung | 1778–1855 | København |
| St. Johanneslogen Maria til de tre Hjerter | 1791 | Odense |
| St. Johanneslogen Kosmos | 1851 | Helsingør |
| St. Johanneslogen Cimbria | 1856 | Aalborg |
| St. Johanneslogen Frederik | 1863–1869 | Flensborg |
| St. Johanneslogen St. Clemens | 1871 | Aarhus |
| St. Johanneslogen Christian | 1874 | København |
| St. Johanneslogen Nordstjernen | 1874 | København |
| St. Johanneslogen Dagmar | 1877 | Nykøbing |
| St. Johanneslogen St. Martin | 1882 | Randers |
| St. Johanneslogen Josva til de Tre Broer | 1882 | Haderslev |
| St. Johanneslogen Den Faste Borg ved Alssund | 1889 | Sønderborg |
| St. Johanneslogen St. Nicolaus | 1899 | Aabenraa |
| St. Johanneslogen Absalon | 1918 | København |
| St. Johanneslogen Egin | 1922 | Rønne |
| St. Johanneslogen St. Michael | 1923 | Slagelse |
| St. Johanneslogen Tuta Vallis | 1949 | Holstebro |
| St. Johanneslogen De Ni Forenede Hjerter | 1949 | Horsens |
| St. Johanneslogen Excelsior | 1949 | Esbjerg |
| St. Johanneslogen Hafnia | 1949 | København |
| St. Johanneslogen St. Jørgen | 1971 | Kolding |
| St. Johanneslogen Hardia | 1977 | Herning |
| St. Johanneslogen Esbern Snare | 1978 | Kalundborg |
| St. Johanneslogen Den Gyldne Krone til Ankeret | 1978 | Frederikshavn |
| St. Johanneslogen Harald til Runestenen | 1979 | Vejle |
| St. Johanneslogen De To Nøgler | 1980 | Næstved |
| St. Johanneslogen Latomia | 1980 | Svendborg |
| St. Johanneslogen St. Laurentius | 1987 | Roskilde |
| St. Johanneslogen Rosenborg | 1988 | København |
| St. Johanneslogen Dannebrog | 1988 | København |
| St. Johanneslogen Genesis | 1988 | København |
| St. Johanneslogen St. Lucius | 1989 | Holbæk |
| St. Johanneslogen Veritas | 1990 | København |
| St. Johanneslogen St. Gertrud | 1991 | Køge |
| St. Johanneslogen Frederik VII | 1994 | Hillerød |
| St. Johanneslogen Fraternitas | 1996 | Fredericia |
| St. Johanneslogen Mitra | 2002 | Silkeborg |
| St. Johanneslogen St. Thøger | 2004 | Thisted |
| St. Johanneslogen Castrum Fratrum | 2005 | Middelfart |
| St. Johanneslogen Fiat Lux | 2008 | Nykøbing |
| St. Johanneslogen St. Knud | Hjørring | |
| St. Johanneslogen Jutlandia | Viborg | |
| St. Johannes instruksjonslogen Under Klokketårnet | 1863 | Faaborg |
| St. Johannes instruksjonslogen Cirklen | 1913 | Skive |
| St. Johannes instruksjonslogen Det Faste Anker | 1951 | Grenaa |
| St. Johannes instruksjonslogen Castellum Novum | 1951 | Nyborg |
| St. Johannes instruksjonslogen Mithra Fortuna | 1954 | Mariager |
| St. Johannes instruksjonslogen Den Gyldne Kæde | 1973 | Vordingborg |
| St. Johannes instruksjonslogen Concordia | 1987 | Skjern |
| St. Johannes instruksjonslogen Asnesia | 1988 | Assens |
| St. Johannes instruksjonslogen Hans Schack | 1992 | Kerteminde |
| St. Johannes instruksjonslogen Vitae Schola | 1993 | Løgstør |
| St. Johannes instruksjonslogen Lux Vera | 1993 | Brønderslev |
| St. Johannes instruksjonslogen De To Guldhorn | 1999 | Tønder |
| St. Andreaslogen Cubus Frederici Septimi | 1855 | København |
| St. Andreaslogen Louise | 1876 | Odense |
| St. Andreaslogen De Fire Roser | 1908 | Aarhus |
| St. Andreaslogen Cubus Christiani Decimi | 1920 | København |
| St. Andreaslogen Cubus Frederici Octavi | 1949 | København |
| St. Andreaslogen De Fire Søjler | 1949 | Aalborg |
| St. Andreaslogen Dorothea ad Coronam | 1958 | Kolding |
| St. Andreaslogen Cubus Causa Vera | 1987 | København |
| St. Andreaslogen Cubus Christiani Octavi | 1988 | København |
| St. Andreas instruksjonslogen Den Gyldne Cirkel | 1882 | Nykøbing |
| St. Andreas instruksjonslogen De Syv Flammer | 1909 | Randers |
| St. Andreas instruksjonslogen Ansgar | 1928 | Esbjerg |
| St. Andreas instruksjonslogen Akacien | 1929 | Slagelse |
| St. Andreas instruksjonslogen Caritas | 1929 | Næstved |
| St. Andreas instruksjonslogen De To Glober | 1930 | Frederikshavn |
| St. Andreas instruksjonslogen Philadelphia | 1948 | Vejle |
| St. Andreas instruksjonslogen Margrethe til De Tre Kroner | 1953 | Sønderborg |
| St. Andreas instruksjonslogen Saxum Lucius | 1962 | Rønne |
| St. Andreas instruksjonslogen Buris | 1964 | Holstebro |
| St. Andreas instruksjonslogen Under Tvejen | 1975 | Holbæk |
| St. Andreas instruksjonslogen Semper Ardens | 1977 | Thisted |
| St. Andreas instruksjonslogen Sub Rosa | 1984 | Silkeborg |
| St. Andreas instruksjonslogen Sophia Friderica | 1993 | Horsens |
| Stewardlogen Syvstjernen Stewardloge nr. 3 av 1. orden Kapittel instruksjonsloge 1887–1990 |
1990 | Aalborg |
| Stewardlogen Salomos Kapel Kapittel instruksjonsloge 1979–1991 Stewardloge nr. 4 av 1. orden |
1991 | Rønne |
| Kapittel instruksjonslogen Den Gyldne Nøgle | 1887 | Nykøbing |
| Kapittel instruksjonslogen Korset og Løverne | 1957 | Haderslev |
| Kapittel instruksjonslogen Det Gyldne Sværd | 1964 | Slagelse |
| Kapittel instruksjonslogen Hans Tausen | 1969 | Viborg |
| Kapittel instruksjonslogen Under Korset | 1971 | Fåborg |
| Provinciallogen i Odense | 1881 | Odense |
| Provinciallogen i Århus Kapittel instrusjonslogen Aros 1887–1949 Stewardloge Concordia nr. 1 av 2. orden 1949–1952 Stewardloge Concordia nr. 2 av 1. orden 1952–1959 |
1959 | Aarhus |
| Den Danske Store Landsloge Stewardloge nr. 1 av 1. orden |
1858 | København |
| Forskningslogen Friedrich Münter | 1997 | København |
[rediger] Organisatoriske splittelser 1893–1961
Det eksisterte to andre frimurerordener i Danmark frem til henholdsvis 1959 og 1961. St. Johanneslosjene i disse tidligere autonome ordener arbeider etter ritualer som er noe avvikende fra ritualene i de øvrige St. Johanneslosjene i Den Danske Frimurerorden.
[rediger] Johanneslogeforbundet af Gamle, Frie og Antagne Murere
Dette forbundet av St. Johanneslosjer arbeider etter det «Schröderske Ritual», som ble utviklet av Friderich Ludwig Schröder, Stormester af Storlosjen av Hamburg fra 1814 til 1816. Ritualet bygger på det engelske ritualet «Frimurernes gamle plikter» fra 1790, som er basert på James Andersons Konstitusjon av 1723 for Englands forente storlosje.
St. Johanneslosjen «Christian til Palmetræet» fikk sin patent fra Storlosjen av Hamburg den 17. november 1900, og ble innviet den 24. juni 1901.
Losjeforbundet praktiserer ingen høygrader. Et krav for medlemskap er troen på Gud som et høyere vesen. Derimot kreves det ikke kristen tro.
Forbundet ble tilsluttet Den Danske Frimurerorden den 28. september 1959.
| # | Navn | Grunnlagt | Sted |
|---|---|---|---|
| 1 | St. Johanneslogen Christian til Palmetræet | 1901 | København |
| 2 | St. Johanneslogen De Gamle Pligter | 1922 | København |
| 3 | St. Johanneslogen Ygdrasil | 1922 | Århus |
[rediger] Det Danske Frimurerlaug af Gamle, Frie og Antagne Murere
Utdypende artikkel: Det Danske Frimurerlaug
Den Danske Frimurerlaug består av 42 St. Johanneslosjer, tre Provincial-losjer, en forskningslosje og en Laugsmesterens losje. Ordenen krever heller ikke kristen tro av sine medlemmer, men troen på Gud som et høyere vesen. Det Danske Frimurerlaug har pr dato (2008) om lag 1700 medlemmer.
Ordenen ble opprettet den 1. april 1893 under navnet «Ordenen for By og Land». Den 11. august 1919 skiftet den navn til «Stor Orienten for Danmark og Norden». Ikke lenge etterpå begynte den å praktisere høygradsystemet «Den Gamle og Anerkjente Skotske Ritus».
Sommeren 1924 ble deretter «Den Danske Stororient» grunnlagt. Denne ordenen praktiserte de samme høygradene, mens ritualene i de tre St. Johannesgradene var påvirket av fransk frimureri.
Den 14. april 1929 ble disse to ordener slått sammen til den nye «Storlogen af Danmark af Gamle Frie og Antagne Murere».
De tre St. Johannesgradene ble frigjort fra høygradene, og fikk sin egen jurisdiksjon. Denne jurisdiksjonen, «Frimurerlauget i Danmark», omfattet nå St. Johanneslosjene fra begge ordener. I tillegg ble innholdet i St. Johannesgradene modifiserte til å bli en ordrett gjengivelse av de engelske St. Johannesgradene.
For å tilpasse seg det engelske systemet ytterligere, sendte Ordenen i 1951 brødre til England for å innvies i Englands forente storlosje. Formålet var å oppfylle bestemmelsen om at den danske storlosjen skulle være direkte utgått fra den engelske. Da dette var gjort, opprettet Ordenen en ny jurisdiksjon for St. Johanneslosjene den 15. november 1951 under navnet «Storlogen av Danmark».
Englands forente storlosje anerkjente ikke mer enn én frimurerorden i et land, og i kraft av tradisjonene kunne dette bare være Den Danske Frimurerorden. Samtidig hevdet «Storlogen av Danmark» at Den Danske Frimurerorden hadde «sviktet» frimureriet ved å praktisere det svenske system.
På 1950-tallet ble det innledet forhandlinger med Den Danske Frimurerorden. Forhandlingene endte med at «Storlogen av Danmark» ble tilsluttet Den Danske Frimurerorden den 1. januar 1961, under navnet «Frimurerlauget af Gamle, Frie og Antagne Murere».
Lauget endret senere navn til «Det Danske Frimurerlaug af Gamle Frie og Antagne Murere». I 1991 ble ritualene i St. Johanneslosjene revidert på nytt, og er nå identiske med det engelske Emulation Ritual.
[rediger] Referanser
- ^ a b Den Danske Frimurerorden, offisiell side – Historie (da)
- ^ The United Grand Lodge of England, offisiell side – Recognised Grand Lodges in Europe (en)
- ^ The United Grand Lodge of England, offisiell side – History of Freemasonry (en)
- ^ Danmarks Radio (DR), offisiell side – Om frimureri (da)
- ^ Danmarks Radio (DR), offisiell side – Kjente frimurere (da)
[rediger] Ekstern lenke
| Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til: Den Danske Frimurerorden |