Demaratos korinteren
Demaratos korinteren var far av Lucius Tarquinius Priscus, Romas femte konge, og bestefar av Lucius Tarquinius Superbus, Romas syvende og siste konge.
Liv[rediger | rediger kilde]
Demaratos var en adelsmann fra Korint som kom til Italia fra Hellas som flyktning i år 655 f.Kr. Han bosatte seg i den etruskiske byen Tarquinii og giftet seg med en etruskisk kvinne. De fikk to sønner, den ene var Lucomo (Lucius) og den andre var Aruns II. Aruns døde før sin far og etterlot en gravid kvinne. Demaratos viste derimot ikke at han hadde en framtidig sønnesønn og etterlot ingenting til ham i sitt testamente. Sønnesønnen het Egerius «Den trengende», tilnavnet hadde sin opprinnelse i at han var fattig (grunnet at han ikke arvet noe). Egerius ble far til Tarquinius Collatinus, ektefelle til den legendariske Lucretia.
Demaratos’ opprinnelige navn var Lucumo, men endret det da han kom til Italia og senere bosatte seg i Roma. I henhold til Tacitus lærte han etruskerne lese- og skrivekyndighet og ble kjent som «Demaratos korinteren».
Da Demaratos kom fra Hellas hadde han all sin rikdom med seg og introduserte gresk kultur og gresk keramikk for etruskerne og romerne. Det er antatt at han fraktet med seg keramikkhåndverkere fra Korint. Disse keramikere ble ansvarlig for utviklingen av gresk keramikk på vestkysten av Italia. Det var greske keramikere i Tarquinii og i den greske handelsstasjonen Gravisca, havnebyen til Tarquinii. I henhold til den greske reisende Pausanias var det enten hans sønn eller sønnesønn som var den første utlending som besøkte Olympia og gjorde en ofring.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Pausanias: Guide to Greece, overs. P. Levi, Penguin, 1979.
- Tacitus: The Annals of Imperial Rome, overs. M. Grant, Penguin, 1996.
- Morkot, R.: The Penguin Historical Atlas of Ancient Greece, Penguin, 1996.