Dekorasjonsmaleri

Dekorasjonsmaleri er en sjanger innen malerkunsten der hensikten med malingen kun er å være til utsmykning. Den har røtter tilbake til Bibelens og Koranens forbud mot avbilding av levende vesener, men har senere utviklet seg til også å omfatte slike ting. Dekorasjonsmaleriet ble i motsetning til staffelimaleriet malt rett på vegg eller gjenstand.

Dekorasjonsmaling i malerfaget i dag omfatter teknikker som stopling, forgylling, sjablongmaling og annet. Art Dêco er en stilretning som mest assosieres til arkitektur og pyntegjenstander.

Historie[rediger | rediger kilde]

Mye av det som i dag kan oppfattes som ren dekorasjon har tidligere hatt en hensikt og bruksfunksjon. Dekorasjonsmaleriet kunne være fortellende, kommemorerende (til minne om), være et uttrykk for rikdom eller annen form for makt. For eksempel kunne en fortelling bli videreført og formidlet med detaljer som hadde til hensikt å forbedre det visuelle inntrykket. Hensikten var i dette tilfelle å dekorere, å gjøre fortellingen mer levende uten å forandre på selve innholdet.

Dekorasjoner i Asia synes å ha vært i form av utskjæringer (ofte hogd i stein), tegninger og etterhvert tresnitt, mens maling har vært en mer perifer sak.

De fleste bevarte bilder fra Egypt synes å ha hatt narrative (fortellende) hensikter. Grekernes dekorasjoner er bare bevart i form av innbrente motiver på vaser, mens tekster fra romertiden kan tyde på at man noen steder dekorerte søyler med påmalte vinranker. Veggbilder fra Pompeii kan ha vert «blott til lyst».

Dekorasjoner i jødedom og tidlig islam har bestått av stiliserte blomstermotiver, meander, akantusranker og, som slottet Alhambra viser; vakkert fremstilte (kalligraferte) tekster fra Koranen støpt eller hogd ut som veggfliser.

Renessansen i Europa førte til at mange rikfolk hadde behov for dekorasjoner i hjemmene. Trompe l'oeil-teknikken lå spesielt godt til rette for å tilføye «ekstra» søyler, dører og vinduer i ellers intetsigende rom. Stilleben er malerier på plate eller lerret med motiver som i seg selv var dekorative, selv om en del kunstnere la inn moralske påminnelser om død og livets forgjengelighet i bildene sine.

Mer vanlige mennesker måtte nøye seg med å få dekorert skap og lignende. På 1700- tallet og utover var dette så vanlig, at dekorasjonsmaler ble en undergren av maleryrket. I Norge hadde man omreisende bygdekunstnere som dekorerte, og etterhvert utviklet rosemalingen, mens andre, som Peder Balke startet sin karriere med å male klassisk inspirerte motiver på vegger og dørfyllinger på storgårdene nær hjemstedet. I tillegg til rosemaling og ornamentikk, var også marmorering og ådring (imitasjon av tre) typiske former for dekorasjonsmaleri her til lands.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Digitalkopier av bøker om tradisjonelle maleteknikker[rediger | rediger kilde]