Deiksis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Persondeiksis, stedsdeiksis og tidsdeiksis

Deiksis innebærer i semantikken at et ord skifter referanse avhengig av hvem som ytrer seg, hvor det blir ytret eller når ytringen tar plass. Deiktiske ord kalles ofte indikatorord.

Persondeiksis
Pronomenene «du», «jeg», «vi», «dere» m.m. er ord som tolkes avhengig av hvem som snakker og hvem som lytter. Ordet «jeg» vil endre referanse i en samtale etter hvem som snakker.
Stedsdeiksis
Adverb («her», «der») og preposisjoner («bak», «foran») viser eksempler på ord som forandrer referanse avhengig av stedet for ytringen.
Tidsdeiksis
Adverb (tidsadverb) som «nå» og «da» er avhengig av tidspunkt for ytringen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anderson, Stephen R.; & Keenan, Edward L. (1985). Deixis. In T. Shopen (Ed.), Language typology and syntactic description: Grammatical categories and the lexicon (Vol. 3, pp. 259–308). Cambridge: Cambridge University Press.
  • Fillmore, Charles J. (1966). Deictic categories in the semantics of ‘come’. Foundations of Language, 2, 219–227.
  • Fillmore, Charles J. (1982). Towards a descriptive framework for spatial deixis. In R. J. Jarvell & W. Klein (Eds.), Speech, place and action: Studies in deixis and related topics (pp. 31–59). London: Wiley.
  • Gaynesford, M. de I: The Meaning of the First Person Term, Oxford, Oxford University Press, 2006.
  • Kordić, Snježana (2001). Wörter im Grenzbereich von Lexikon und Grammatik im Serbokroatischen [Serbo-Croatian Words on the Border Between Lexicon and Grammar]. Studies in Slavic Linguistics ; 18. München: Lincom Europa. s. 280. ISBN 3-89586-954-6. LCCN 2005530313. OCLC 47905097. OL 2863539W.  Summary.
  • Traut, Gregory P. and Kazzazi, Kerstin. 1996. Dictionary of Language and Linguistics. Routledge. London and New York.