Deichman Bjørvika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Deichman Bjørvika
Deichmans hovedbibliotek
Deichmans hovedbibliotek ligger ved Operahuset innerst i Oslofjorden.
Beliggenhet
AdresseAnne-Cath. Vestlys plass 1, 0150 Oslo
LandNorge
StrøkBjørvika
OmrådeOslo sentrum
StedOslo
Historiske fakta
FormålHovedbibliotek for Deichman, Oslo kommunes folkebibliotek
Eier(e)Oslo kommune
ArkitektLund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo
PåbegyntNovember 2013.[1] Grunnstein nedlagt 3. februar 2017
FerdigstiltDesember 2019. Åpning 28. mars 2020
Bygningsdata
Etasjer6 (medregnet full kjelleretasje)[2]
Gulvareal19 260 m2 (oppvarmet)[1]
Kart
Kart
Deichman Bjørvika
59°54′31″N 10°45′10″Ø

Deichman Bjørvika er hovedbibliotek for Deichman, folkebiblioteket i Oslo kommune. Det ligger i Bjørvika, mellom Oslo S og Operahuset i Oslo. Byggearbeidene tok til i 2013 og ble ferdige i desember 2019. Det nye biblioteket planla å åpne med samlingene fra det gamle hovedbiblioteket på Hammersborg og et utvidet publikumstilbud 28. mars 2020, men åpninga ble utsatt på grunn av nedstengninga av offentlige samlingsarenaer som følge av koronaviruspandemien i 2019–2020. Den offisielle åpningen var 18. juni 2020.[3] Biblioteket har vunnet en rekke priser, blant andre Norsk Bibliotekforenings pris for Årets bibliotek 2020, den internasjonale bibliotekføderasjonen IFLAs pris Public Library of the Year 2021 og prisen Trend Brand of the Year 2020.[trenger referanse]

Fra byggingen av Oslos nye hovedbibliotek i Bjørvika. Arbeidet foregikk fram til ut 2019, og bygget ble tegnet av Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo. Den selvbærende konstruksjonen i de øverste etasjene rager ut 18 meter uten å stenge siktlinja til Operabygget på sjøsida.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Det Deichmanske bibliotek ble opprettet med offentlig bokutlån til Christianias borgere allerede i 1785. I 1933 fikk byens hovedbibliotek eget monumentalt nybygg på Hammersborg, ved Trefoldighetskirken og Regjeringskvartalet.[5]

I 2001 ble det gjort et vedtak i Oslo kommune om å bygge nytt hovedbibliotek på Vestbanen. I 2007 signerte Oslo kommune og Statsbygg en kontrakt for overdragelse av kulturhustomta på Vestbanen. I 2008 la Byrådet i Oslo og Kulturdepartementet fram planer om at kommunen selger tomten tilbake til staten, som vedtok å bygge det nye Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design der.[6]

Våren 2009 vant de norske firmaene Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo arkitektkonkurransen om et nytt hovedbibliotek. I 2013 vedtok bystyret å bygge det nye hovedbiblioteket i Bjørvika, like ved Operahuset og det kommende nye Munchmuseet. Grunnsteinen ble lagt ned 3. februar 2017. Nybygget skulle etter planen være ferdig i 2019.[7]

Om lag 40 % av byggets areal er utleid til andre aktører enn biblioteket.[8]

Oslos offentlige bibliotek, som omfatter rundt 20 avdelinger i tillegg til hovedbiblioteket, blir vanligvis omtalt som «Deichman», og skiftet navn fra «Deichmanske bibliotek» til «Deichman bibliotek» i 2018. Det gamle hovedbiblioteket på Hammersborg stengte dørene for godt rett før nyttår 2019, og biblioteksvirksomheten ble flyttet til det nye signalbygget ved Oslo havn våren 2020.

Interiør[rediger | rediger kilde]

Underetasjen i bygget rommer bokhyller, en kinosal og et auditorium for 200 personer. Inngangene går inn til første etasje, som også har en kaffebar/restaurant og resepsjon.[9] Her henger også lyskonstruksjonen «Brainstorm», laget av Lars Ø. Ramberg, som består av 400 meter neonrør.[10]

I andre etasje finnes skjønnlitterære bøker og i tredje etasje musikk, film, tegneserier, spill og fabelprosa – samt en rekke muligheter for hobby-aktiviteter. I fjerde etasje finnes bøker om kunst, arkitektur, helse, teknologi og naturvitenskap, og det er en rekke grupperom og studieplasser. I femte etasje finnes bøker om samfunnsfag, historie, psykologi, filosofi og religion, og flere studieplasser, en del av disse i en større åpen del som stikker ut over Anne Cath. Vestlys plass, med utsikt over Oslofjorden.[9]

Totalt rommer biblioteket over 450 000 bøker, samt utstyr til diverse aktiviteter – blant annet musikkinstrumenter, symaskiner, loddeutstyr, 3D-printere og verktøy.[10]

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Byggets karakteristiske profil skapes av at øvre del av bygget ut mot Anne Cath. Vestlys plass rager ut over hovedinngangen. Dette grepet er gjort for å beholde siktlinjer mot Operaen fra sentrum. Samtidig gir den utkragede delen ekstra volum. Den utkragede konstruksjonen henger fra det særegne foldetaket. Et foldetak gir stor styrke i konstruksjonen.

Det er tre skråstilte atrier som går fra hvert sitt inngangsområde og opp i bygget. Atriene gir sikt helt opp til foldetaket.

Fasaden er kledt med delvis gjennomskinnelige plater i polykarbonat.

Deichman Bjørvika er tildelt arkitekturprisen Betongtavlen, blant annet grunnet den krevende foldetakkonstruksjonen, og hvordan byggets ventilasjonssystem utnytter betongens termiske masse til å redusere energibruk til kjøling og oppvarming.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Arkitektur.no om Deichman Bjørvika». Arkivert fra originalen 31. desember 2019. Besøkt 5. januar 2020. 
  2. ^ «Om det nye Deichman Bjørvika». Arkivert fra originalen 6. april 2019. Besøkt 5. januar 2020. 
  3. ^ «Velkommen til Deichman Bjørvika - Oslos nye hovedbibliotek!». deichman.no. Arkivert fra originalen 22. juni 2020. Besøkt 11.06.2020. 
  4. ^ Mona Strande (27. januar 2019). «Deichman Bjørvika regnes som en ingeniørbragd». Teknisk Ukeblad. Besøkt 4. oktober 2020. 
  5. ^ Ringdal, Nils Johan (1952-2008) (1985). By, bok og borger: Deichmanske bibliotek gjennom 200 år. Oslo: Aschehoug. s. 153. ISBN 8213010523. 
  6. ^ To sjeler, én tanke. Artikkel i Aftenposten 31. mai 2008 Seksjon 3 Kultur side 8
  7. ^ «Deichman Bjørvika». Oslo kommune (norsk). Besøkt 15. februar 2018. 
  8. ^ Oddvin Aune, Magnus Lutnæs Aas (2. desember 2015). «Bygger nytt Deichmanske og leier ut 40 prosent». NRK. Besøkt 17. februar 2023. «Ved 15-tiden onsdag fortalte byrådsleder Raymond Johansen at byggingen av nytt Deichmanske bibliotek i Oslo skal igangsettes, men at rundt 40 prosent vil leies ut til andre aktører.» 
  9. ^ a b «Seks etasjer, et hav av muligheter». deichman.no. Besøkt 4. oktober 2020. 
  10. ^ a b Knut Bjørheim og Eirik Helland Urke (14. juni 2020). «Se bildene av Nye Deichman: Bøkene kommer nesten i bakgrunnen». Teknisk ukeblad. Besøkt 4. oktober 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]