Deb Haaland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Deb Haaland
Født2. des. 1960[1][2]Rediger på Wikidata (63 år)
Winslow[1][2][3]
BeskjeftigelsePolitiker, forretningsdrivende, bedriftsleder Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av USAs representanthus (116th United States Congress, New Mexico's 1st congressional district, 2019–2021)
  • medlem av USAs representanthus (Den 117. amerikanske kongress, New Mexico's 1st congressional district, 2021–2021)
  • USAs innenriksminister (2021–) Rediger på Wikidata
Akademisk gradBachelorgrad
Utdannet vedUniversity of New Mexico School of Law (–2006) (akademisk grad: Juris Doctor)[2][3][4]
Highland High School (–1978)[2]
University of New Mexico (1988–1994) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: Engelsk (skolefag))[1][2][3][4]
University of California (2000)[2]
PartiDet demokratiske parti[2]
NasjonalitetUSA[1]
Pueblo of Laguna
Medlem avCongressional Progressive Caucus (–2021)[5]
Nettstedwww.doi.gov/secretary-deb-haaland Rediger på Wikidata
Signatur
Deb Haalands signatur
Deb Haaland på Commons

Debra Anne Haaland (født 2. desember 1960 i Winslow i Arizona i USA) er en amerikansk jurist og politiker (demokrat) fra delstaten New Mexico. Haaland ble utnevnt til USAs innenriksminister 16. mars 2021.

Hun ble innvalgt representant i Representantenes hus 6. november 2018 med 59 % av stemmene og gjenvalgt i 2020 med 58% i valgkretsen 1. valgdistrikt. Hun var den ene av de to første kvinnelige representantene fra USAs urbefolkninger. Den andre var Sharice Davids fra delstaten Kansas.[6][7][8][9][10][11]

Haaland ble født inn i en militær familie. Hennes mor var av urfolket laguna-pueblofolket, mens hennes far var norskamerikaner. Faren var krigsveteran fra Vietnamkrigen og ble gravlagt i 2005 med militære æresbevisninger.

Haaland er utdannet jurist fra University of New Mexico. I hjemstaten er Haaland særlig kjent som tidligere leder for Det demokratiske parti i New Mexico og for sitt engasjement for urfolks rettigheter, for miljøvern, for fornybar energi, for å styrke det offentlige skoleverket og for universell helseforsikring (Patient Protection and Affordable Care Act). Haaland er motstander av president Donald Trump. Hun gikk kraftig i rette med presidenten da han kalte Haalands partifelle Elizabeth Warren for Pocahontas og da Brett Kavanaugh ble utnevn til føderal høyesterettsdommer.[12][13][14] Før nominasjonen som demokratenes presidentkandidat i 2020, gikk hun først ut med støtte til Warren for hennes progressive profil, deretter støttet hun tidligere visepresident Joe Biden, som hun håpet ville bli en samlende kandidat.[15]

Påtroppende president Joe Biden nominerte Haaland som innenriksminister i USA 17. desember 2020, med ansvar for forvaltning og vern av landområder i føderalt eie, inkludert saker som gjelder USAs urbefolkninger.[16] Haaland er den første innenriksministeren fra urbefolkningene.[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w64n9vt4, besøkt 6. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek, BDUSC-ID H001080, besøkt 6. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Ballotpedia, Ballotpedia ID Debra_Haaland, besøkt 6. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b www.doi.gov, besøkt 6. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ progressives.house.gov[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Norskættet politiker vil bli historisk: Første kvinne fra indianerstamme i USAs kongress». Aftenposten. 17.07.2018. Besøkt 07.11.2018. 
  7. ^ «The U.S. Could Be Getting Its First Native American Congresswoman in November». fortune.com. Besøkt 07.11.2018. 
  8. ^ «First Native American women elected to Congress: Sharice Davids and Deb Haaland». CNN. 07.08.2018. Besøkt 08.11.2018. 
  9. ^ Norsk slektshistorisk forening. «Deb Haaland». genealogi.no. 
  10. ^ «Haaland takes office». The Norwegian Ameriican. 08.01.2019. Besøkt 24.07.2019. 
  11. ^ «Debra Haaland». Ballotpedia. Besøkt 6. november 2020. 
  12. ^ «Deb Haaland's Biography». Vote Smart. Besøkt 07.11.2018. 
  13. ^ «Urfolkskvinne for første gang». Aftenposten. 06.06.2018. Besøkt 07.11.2018. «Fem resultater verdt å merke seg fra nattens primærvalg i USA» 
  14. ^ Deb Haaland (6.10.2018). «Brett Kavanaugh’s appointment to a lifetime seat on the Supreme Court will have devastating consequences for communities across the United States for decades to come.». Twitter. Besøkt 18.01.2018. 
  15. ^ Deb Haaland (9. april 2020). «Joe Biden President». Twitter. 
  16. ^ «Haaland nominert som innenriksminister i USA». VG. 17. desember 2020. Besøkt 19. desember 2020. 
  17. ^ «Deb Haaland er den første ministeren i USA med urfolksbakgrunn». NRK. 16. mars 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Deb_Haaland&oldid=23284305»