Dead Man Walking
| Dead Man Walking | |||
|---|---|---|---|
| Nasjonalitet |  USA |
||
| Språk | Engelsk | ||
| Sjanger | Drama | ||
| Regissør | Tim Robbins | ||
| Produsent | Jon Kilik Tim Robbins Rudd Simmon |
||
| Manus | Helen Prejean (bok) Tim Robbins |
||
| Medvirkende | Susan Sarandon Sean Penn Robert Prosky Lois Smith |
||
| Musikk | David Robbins | ||
| Sjeffotograf | Roger Deakins | ||
| Klipp | Lisa Zeno Churgin | ||
| Utgivelsesår | 29. desember 1995 29. mars 1996 |
||
| Lengde | 122 min | ||
| Aldersgrense | 15 år (1996) | ||
| Budsjett | $11 millioner | ||
| IMDb-profil | |||
| Medietilsynet | |||
Dead Man Walking er en prisbelønnet amerikansk dramafilm fra 1995 med Sean Penn og Susan Sarandon i hovedrollene. Regi er ved Tim Robbins. Filmen er basert på nonnen Helen Prejeans bok ved samme navn som omhandler hennes møte med en dødsdømte fange i et amerikansk fengsel.
Filmen ble meget godt mottatt av filmanmelderne og ble en moderat kommersiell suksess. Den innbrakte Susan Sarandon en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle.
Innhold |
[rediger] Handling
Søster Helen (Susan Sarandon) er tilsluttet en liten katolsk nonneorden som vier livet til sosialt arbeid utenfor klosteret, blant samfunnets upriviligerte. Etterhvert etablerer hun kontakt med den unge Matthew (Sean Penn), som er fengslet og dømt til døden for voldtekt og drap på et ungt par. Etterhvert besøker hun ham i fengselet, og blir sterkt engasjert i arbeidet for å søke om hans benåding. Parallelt trekkes hun inn i støttearbeidet rundt voldsofrenes etterlatte, der hun forholder seg til deres sorg, raseri og hevnlyst samtidig som hun forsøker å forstå Matthews handlinger. Etterhvert som henrettelsen virker mer og mer uunngåelig, forsøker hun å gi ham styrke til å akseptere straffen. Filmen følger hennes vaklende tro på både Matthew og sin egen styrke i forhold til den tunge oppgaven.
[rediger] Om filmen
[rediger] Filmanmelderne og publikum
Filmen ble meget godt mottatt av filmanmelderne og har oppnådd 94% på Rotten Tomatoes,[1] og 80% på Metacritic.[2] Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter og skrev «It demonstrates how a movie can confront a grave and controversial issue in our society and see it fairly, from all sides, not take any shortcuts, and move the audience to a great emotional experience without unfair manipulation. What is remarkable is that the film is also all the other things a movie should be: absorbing, surprising, technically superb and worth talking about for a long time afterward».[3]
Den ble en moderat kommersiell suksess og innbrakte $39 millioner på amerikanske kinoer (over tre ganger så mye som produksjonskostnadene).
[rediger] Priser og nominasjoner
Susan Sarandon fikk en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for sin innsats i filmen. I tillegg til dette ble hun tildelt en Screen Actors Guild Awards, Chlotrudis Award, Blockbuster Entertainment Award, David di Donatello Awards og KCFCC Award. Sean Penn ble nominert til en Oscar for beste mannlige hovedrolle. Av priser han vant kan en nevne Sølvbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin, Chlotrudis Award og Independent Spirit Award.
Filmen fikk også fire priser ved Filmfestivalen i Berlin. Tre av dem til regissør Tim Robbins, og Sløvbjørnen til Sean Penn. Filmen vant også prisen for beste film ved Chlotrudis Award, MovieGuide Awards og Nikkan Sports Film Award.
Både Robbins, Sarandon og Penn ble nominert til hver sin Golden Globe.
[rediger] I Norge
Dagbladets anmelder gav den terningkast fem og skrev følgende kommentar: «Treenigheten Robbins, Sarandon og Penn er uslåelig. Sarandon fikk fortjent Oscar for sin uglamorøse og troverdige tolkning av Søster Helen Prejean, og Robbins' nesten halvdokumentariske skildring av partene og de pårørende i saken gjennomsyres av stemningsskapende tilbakeblikk og stilltiende engasjement. Et filmatisk vågestykke, som ikke bare er blitt til en glimrende film, men som også åpner for individuell ettertanke».[4] VGs anmelder gav den også terningkast.[5]
[rediger] Trivia
Deler av filmen ble innspilt ved Louisiana State Penitentiary.
[rediger] I rollene
- Sean Penn: Matthew Poncelet
- Susan Sarandon: Schwester Helen Prejean
- Robert Prosky: Hilton Barber
- Raymond J. Barry: Earl Delacroix
- R. Lee Ermey: Clyde Percy
- Celia Weston: Mary Beth Percy
- Lois Smith: Helens mor
- Scott Wilson: Kaplan Farlely
- Clancy Brown: State trooper
- Peter Sarsgaard: Walter Delacroix
- Jack Black: Craig Poncelet
- Jon Abrahams: Sonny Poncelet
- Eva Amurri: Helen, 9 år
[rediger] Teater
I 2002 skrev regissør Tim Robbins en teaterversjon av filmen.
[rediger] Referanser
- ^ Dead Man Walking. Rotten Tomatoes (29. oktober 2008). Besøkt 9. mars 2009.
- ^ Dead Man Walking. Metacritic. Besøkt 9. mars 2009.
- ^ (12. januar 1996). Dead Man Walking. Chicago Sun Times. Besøkt 9. mars 2009.
- ^ (29. mars 1996). Intenst nøytralt om dødsstraff. Dagbladet. Besøkt 9. mars 2009.
- ^ VG den 29. mars 1996, s.63
