Dead Man Walking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dead Man Walking
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Sjanger Drama
Regissør Tim Robbins
Produsent Jon Kilik
Tim Robbins
Rudd Simmon
Manus Helen Prejean (bok)
Tim Robbins
Medvirkende Susan Sarandon
Sean Penn
Robert Prosky
Lois Smith
Musikk David Robbins
Sjeffotograf Roger Deakins
Klipp Lisa Zeno Churgin
Utgivelsesår USA 29. desember 1995
Norge 29. mars 1996
Lengde 122 min
Aldersgrense 15 år (1996)
Budsjett $11 millioner
IMDb-profil
Medietilsynet

Dead Man Walking er en prisbelønnet amerikansk dramafilm fra 1995 med Sean Penn og Susan Sarandon i hovedrollene. Regi er ved Tim Robbins. Filmen er basert på nonnen Helen Prejeans bok ved samme navn som omhandler hennes møte med en dødsdømte fange i et amerikansk fengsel.

Filmen ble meget godt mottatt av filmanmelderne og ble en moderat kommersiell suksess. Den innbrakte Susan Sarandon en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle.

Handling[rediger | rediger kilde]

Søster Helen (Susan Sarandon) er tilsluttet en liten katolsk nonneorden som vier livet til sosialt arbeid utenfor klosteret, blant samfunnets upriviligerte. Etterhvert etablerer hun kontakt med den unge Matthew (Sean Penn), som er fengslet og dømt til døden for voldtekt og drap på et ungt par. Etterhvert besøker hun ham i fengselet, og blir sterkt engasjert i arbeidet for å søke om hans benåding. Parallelt trekkes hun inn i støttearbeidet rundt voldsofrenes etterlatte, der hun forholder seg til deres sorg, raseri og hevnlyst samtidig som hun forsøker å forstå Matthews handlinger. Etterhvert som henrettelsen virker mer og mer uunngåelig, forsøker hun å gi ham styrke til å akseptere straffen. Filmen følger hennes vaklende tro på både Matthew og sin egen styrke i forhold til den tunge oppgaven.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Filmanmelderne og publikum[rediger | rediger kilde]

Filmen ble meget godt mottatt av filmanmelderne og har oppnådd 94% på Rotten Tomatoes,[1] og 80% på Metacritic.[2] Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter og skrev «It demonstrates how a movie can confront a grave and controversial issue in our society and see it fairly, from all sides, not take any shortcuts, and move the audience to a great emotional experience without unfair manipulation. What is remarkable is that the film is also all the other things a movie should be: absorbing, surprising, technically superb and worth talking about for a long time afterward».[3]

Den ble en moderat kommersiell suksess og innbrakte $39 millioner på amerikanske kinoer (over tre ganger så mye som produksjonskostnadene).

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Susan Sarandon fikk en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for sin innsats i filmen. I tillegg til dette ble hun tildelt en Screen Actors Guild Awards, Chlotrudis Award, Blockbuster Entertainment Award, David di Donatello Awards og KCFCC Award. Sean Penn ble nominert til en Oscar for beste mannlige hovedrolle. Av priser han vant kan en nevne Sølvbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin, Chlotrudis Award og Independent Spirit Award.

Filmen fikk også fire priser ved Filmfestivalen i Berlin. Tre av dem til regissør Tim Robbins, og Sløvbjørnen til Sean Penn. Filmen vant også prisen for beste film ved Chlotrudis Award, MovieGuide Awards og Nikkan Sports Film Award.

Både Robbins, Sarandon og Penn ble nominert til hver sin Golden Globe.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Dagbladets anmelder gav den terningkast fem og skrev følgende kommentar: «Treenigheten Robbins, Sarandon og Penn er uslåelig. Sarandon fikk fortjent Oscar for sin uglamorøse og troverdige tolkning av Søster Helen Prejean, og Robbins' nesten halvdokumentariske skildring av partene og de pårørende i saken gjennomsyres av stemningsskapende tilbakeblikk og stilltiende engasjement. Et filmatisk vågestykke, som ikke bare er blitt til en glimrende film, men som også åpner for individuell ettertanke».[4] VGs anmelder gav den også terningkast.[5]

Trivia[rediger | rediger kilde]

Deler av filmen ble innspilt ved Louisiana State Penitentiary.

I rollene[rediger | rediger kilde]

Teater[rediger | rediger kilde]

I 2002 skrev regissør Tim Robbins en teaterversjon av filmen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dead Man Walking. Rotten Tomatoes (29. oktober 2008). Besøkt 9. mars 2009.
  2. ^ Dead Man Walking. Metacritic. Besøkt 9. mars 2009.
  3. ^ Ebert, Roger (12. januar 1996). Dead Man Walking. Chicago Sun Times. Besøkt 9. mars 2009.
  4. ^ Steinkjer, Mode (29. mars 1996). Intenst nøytralt om dødsstraff. Dagbladet. Besøkt 9. mars 2009.
  5. ^ VG den 29. mars 1996, s.63