De transilvanske alper
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
De transilvanske alper (rumensk Carpaţii Meridionali De sørlige Karpatene), er en fjellkjede mellom sentrale og sørlige områder i Romania på den ene siden og Serbia på den andre[1]. De dekker de delene av Karpatene som ligger mellom elvene Prahova i øst og Timiş og Cerna i vest. I sør grenser de til Balkanfjellene i Serbia.
[rediger] Fjelltopper
De sørlige Karpatene er den nest høyeste fjellgruppen i Karpatene etter Tatrafjellene med høyder på over 2500 meter over havet. Selv om de er langt lavere enn Alpene er landskapet alpint. Det alpine utseendet og det at fjellene er lett tilgjengelige har gjort dem til populære turistdestinasjoner.
De høyeste toppene er:
- Moldoveanu, 2544 moh - Făgăraşfjellene
- Negoiu, 2535 moh - Făgăraşfjellene
- Parângu Mare, 2519 moh - Parângfjellene
- Peleaga, 2509 moh - Retezatfjellene
- Omu 2507 moh - Bucegifjellene
Til tross for disse høydene er de letteste fjellovergangene i Karpatene i Romania langs elvene som krysser fjellkjeden (Olt) eller langs de vide dalene (langs elvene Prahova og Jiu).
[rediger] Fjellkjeder
Fra øst til vest er fjellkjeden delt inn i fire fjellgrupper som er skilt fra hverandre av forskjellige elvedaler.
- Bucegigruppen - mellom elvene Prahova og Dâmboviţa.
- Bucegifjellene (Munţii Bucegi)
- Leaotăfjellene (Munţii Leaotă)
- Făgăraşgruppene - mellom elvene Dâmboviţa og Olt.
- Făgăraşfjellene (Munţii Făgăraşului)
- Iezerfjellene (Munţii Iezer)
- Piatra Craiului-fjellene
- Coziafjellene (Munţii Cozia)
- Parânggruppene - mellom Olt og Jiu.
- Parângfjellene (Munţii Parâng)
- Şureanufjellene (Munţii Şureanu/M. Sebeşului)
- Cindrelfjellene (Munţii Cindrel/M. Cibinului)
- Lotrufjellene (Munţii Lotrului)
- Căpăţânăfjellene (Munţii Căpăţânii)
- Retezat-Godeanu-fjellene - mellom elva Jiu og elvane Timiş og Cerna.
- Retezatfjellene (Munţii Retezat)
- Godeanufjellene (Munţii Godeanu)
- Vâlcanfjellene (Munţii Vâlcan)
- Mehedinţifjellene (Munţii Mehendinţi)
- Cernafjellene (Munţii Cernei)
- Ţarcufjellene (Munţii Ţarcu).
De første to gruppene er brattest på nordsiden og de to siste er brattest på sørsiden.
